Sosial ulikhet i helse er vår tids kanskje største utfordring

Foto: Illustrasjon

I dagens kommunestyremøte fikk man for første gang en helhetlig oversikt over helsetilstand og helseutfordringer i Harstad. Oversikten var god, og har stor nytteverdi i alt planarbeid for Harstad. Venstres Maria Serafia Fjellstad valgte å løfte fram temaet sosial ulikhet i helse som et viktig gjennomgangstema, og også trekke fram på hvilke arenaer vi kan og må sette inn tiltak for å klare å endre dette. Her er hennes innlegg fra debatten:

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

«Med denne oversikten blir det bare enda tydeligere de behovene vi har for mer kunnskap om boligsosiale aspekt, om alkohol- og rusmisbruk og om klima- og miljøpåvirkning: og nettopp boligsosial handlingsplan og ny klima- og miljøplan vil rulleres kommende år. Oversikten beskriver ikke forekomst av vold og seksuelle overgrep, og ei heller de langsiktige helsekonsekvenser av dette, men senere revisjoner av dokumentet gir mulighet for dypdykk også der.

Det som gjør meg mest opprørt er dokumentasjonen om de sosiale ulikhetene i helse! Forskjell på 78 år og 84 år avhengig av utdanning er et ENORMT gap! Med sosiale ulikheter i levekår, i fysisk aktivitet, i kosthold, i røykevaner, i rusvaner – forplanter det seg til sosiale forskjeller i levealder. Så tett er forbindelsen mellom sosiale og økonomiske trekk ved samfunnet og fordeling av helse blant befolkningen at graden av ulikhet i helse, her målt ved levealder, er en pekepinn på hvor nært vi er målet om et mer rettferdig samfunn. Dette er vår virkelige utfordring! Dette trenger ingen separat plan og separat agenda, men må gjennomsyre hele vår helsepolitiske innsats. Ulikhetene kommer til syne innen oppvekst og utdanning, innen økonomiske ressurser, innen arbeidsmiljø og innen helsevaner. Det er innenfor disse fire feltene at vi må sette inn støtet. Med tiltak som billigere barnehage for de med lavest inntekt og mer tidlig innsats påvirker vi helheten. Røykeloven er fortsatt det beste eksempelet for hvordan samfunnets regler kan påvirke en risikofaktor så til de grader. Vi må tilrettelegge for at folk treffer de rette valgene. Folk vil gjøre det som er mulig, billig, behagelig og moteriktig: og dette er forutsetninger vi politisk kan påvirke. Jo lengre bak i årsakskjeden vi setter inn tiltak – jo bedre blir effekten. Jo mer mulig, billig, behagelig og moteriktig vi gjør de rette valgene – jo større er sjansen for at de blir valgt.

Sosial ulikhet i helse mener jeg forsterker behovet for en god offentlig helsetjeneste, god primærhelsetjeneste, gode lavterskeltiltak og gode samfunnsmessige folkehelsetiltak.»

 

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**