For å satse på skolen, må vi satse på læreren. Læreren må ha tid til å være lærer. Vi må kutte i byråkratiet, redusere forskrifter og fjerne unødvendig rapporteringskrav som stjeler tid fra lærernes kjerneoppgaver. Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse fra 2013 viser at seks av ti lærere bruker mer tid på møter, rapportering og administrative oppgaver enn tidligere. Det fremgår av samme undersøkelse at fem av ti lærere jevnlig utfører arbeidsoppgaver som naturlig tilhører andre arbeidsgrupper. Derfor er det viktig å få flere ulike yrkesgrupper inn i skolen til å ta de andre arbeidsoppgavene, som spesialpedagoger, miljøterapeuter, helsesøstre og merkantilt personell. I Venstres alternative budsjett prioriterer vi midler til disse gruppene. Blant annet 167,5 millioner til flere stillinger i skolehelsetjenesten.
Vi må sørge for at våre ansatte i kommunene i størst mulig grad jobber med det de er utdannet og kvalifisert for. Lærerne skal ikke bli byråkrater. I 2014 fikk KS og Kunnskapsdepartementet laget en rapport om tidstyver i skolen. Den het «Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren». Rapporten viste at lærerne har knapt med tid, og at de får stadig mer og nye arbeidsoppgaver. Rapporten pekte også på at nytteverdien av arbeidet med dokumentasjon og rapportering ikke svarte til tidsbruken, og at lærerne heller ville bruke mer tid til å forbedre undervisningen og bygge gode relasjoner med elevene.
Lærere og skoleledere må få jobbe på en slik måte at elevene får nytte og utbytte av opplæringen. De må få velge de metodene for undervisning og vurdering som fungerer best. De må bruke sitt profesjonelle skjønn og handlingsrom til å skape en best mulig utdanning for elevene. Vi politikere må derfor motstå fristelsen over å bli for detaljstyrende over skolens undervisningsmetodikk. Vi skal legge de overordnede rammene.
I Stavanger vedtok H, Ap, Krf og Frp tidligere i år at lærerne i Stavangeskolen skal bruke mer av sin tid på papirarbeid. De vedtok følgende: «I forbindelse med utviklingssamtalene skal det være en skriftlig tilbakemelding til elev/foresatte.»
At politikere skal detaljstyre hvordan skolen gir foreldre tilbakemeldinger blir feil og er lite tillitvekkende. Skal det innføres merarbeid til lærerne i disse tider med mange krav til innsparinger så bør det være gode grunner til det. I alle fall med tanke på at det er gjort endringer i vurderingsforskriften til opplæringsloven som går i en annen retning. Kravet om at det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt, er fjernet. Kravet lå tidligere i § 3-16 annet ledd i vurderingsforskriften. Bakgrunnen for opphevelsen er at bestemmelsen ikke var nødvendig, og at den skapte ekstra byråkrati for skolen. Bestemmelsen hadde kun en kontrollfunksjon, som innebar at det var tilstrekkelig å krysse av for at underveisvurdering var gitt. Mange oppfattet imidlertid dette som et krav om en skriftlig utredning av elevenes måloppnåelse.
Venstre mener at vi må ta denne forskriftsendringen til etterretning og oppheve vedtaket i Stavangerskolen om en obligatorisk skriftlig tilbakemelding. Vi mener at denne tilbakemeldingen, som også graderer elevene, kan sees på som starten på en snikinnføring av karakterer i barneskolen. Vi ønsker ikke karaktersetting i barneskolen!
Venstre er ikke motstandere av at det skal være en elevvurdering, snarere tvert imot. Lærere gir elevene tilbakemeldinger kontinuerlig på ulike måter og ønsker å bruke mer tid på den individuelle tilbakemeldingen (FAFO 2009 – Tidstyvene)). Jeg tror at den gode samtalen mellom lærer og elev er viktig. Da må fokuset være å gjøre det lettere for læreren å gjennomføre gode elevsamtaler. Det å bli sett er utrolig viktig for elevens utvikling. Ser man hver enkelt så vil og tilbakemeldingen til foreldrene blir grundigere og ikke som sjekkpunkt i et standardskjema.
Ved å basere tilbakemeldingen om elevenes progresjon basert på et standardskjema, vil det bli mindre tid til en individuell oppfølging. De samtalene trenger ikke å standardiseres på en slik måte at det kreves et etterarbeid så omfattende at det går ut over undervisningen. Det vil fortsatt ikke være noen ting i veien for en skriftlig tilbakemelding dersom dette avtales med lærer. Det kan sikkert være naturlig at det blir sendt en skriftlig tilbakemelding til foresatte som ikke har møtt på utviklingssamtalen for eksempel. Jeg er sikker på at hver lærer og hver skole finner gode måter på å kommunisere elevenes faglige og psykososiale status på.
Jeg ble ikke politiker med ansvar i skolesektoren for å gjøre hverdagen mer utfordrende for de ansatte, snarere tvert imot. Jeg ønsker å være en støttespiller som ved hjelp av Venstres utmerkede program kan gjøre den gode Stavangerskolen enda litt bedre.
Det gjøres veldig mye godt arbeid i Stavangerskolen av lærere, skoleledelse og ikke minst av skolehelsetjenesten. Det er mange krav til effektivisering og å springe fortere, da må vi sørge for at ressursene blir brukt riktig.
Nå har et nytt Kommunalstyre for oppvekst startet sitt arbeid i den inneværende fire års perioden. Jeg har et meget godt inntrykk av de andre medlemmene. Mange gode politikere fra ulike parti skal nå jobbe i lag for skolens beste. Jeg håper at flere parti enn Venstre, Rødt og Sv ser behovet for å redusere byråkratiet i Stavangerskolen.
Det er viktig at vi som politikere legger til rette for at flere ønsker å jobbe i skolen, for vi mangler og vil mangle kvalifiserte ansatte i årene som kommer.
Mangt er sagt om den innsatsen som blir gjort av våre lærere, men få sier det så bra som en tidligere tyrkisk statsmann: » En god lærer er som et stearinlys – han bruker av seg selv for å lyse opp veien for andre». La oss jobbe for at han eller hun ikke blir utbrent.
Hva skal vi politikere prioritere i disse økonomisk trange tider; mer oppgaver til skolen, eller mest mulig tid til undervisning? Jeg sier, færre tidstyver – mer tid til de viktige oppgavene.