Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 inneholder de hovedsatsinger som skal til for å ta Norge i rett retning inn i framtiden – inn i det klimavennlige kunnskapssamfunnet vi skal leve av i framtiden og hvor vi samtidig løfter og tar var på dem som er vanskeligst stilt.
Buskerud Venstre har fått gjennomslag for følgende tiltak i Venstres alternative statsbudsjett som Venstre tar med seg inn i forhandlingene med regjeringen:
- Nytt tinghus, Drammen (12,8 mill.)
- Forsøk med gratis kjernetid i SFO, skoler i Drammen (andel av pott på 100 mill.)
- Nytt såkornfond for bioøkonomi, Ringerike (200 mill.)
- Program for klyngeutvikling, NCE System Engineering Kongsberg (andel av pott på 20 mill.)
- Forsøk med samarbeid sykehus/avtalespesialister Modum Bad (andel av pott på 50 mill.)
- Høgskolesenter, Hallingdal (1,7 mill.)
- 10 Kvalifiseringsstipendiater, HBV (4 mill.)
- Belønningsordningen for bedre kollektivtransport, Buskerudbyen (Drammen, Kongsberg, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker (25 mill.)
Hovedtrekkene i Venstres alternative budsjett
Venstres alternative statsbudsjett kan lastes ned i sin helhet her
GRØNT SKIFTE
Venstre har etterlyst det grønne skiftet i mange, mange år. Nå har vi muligheten til å få det til, men det krever en reell vilje, ikke bare ord. Venstres oppgave i de kommende budsjettforhandlinger blir å gjøre ord om til handling. I valget mellom det gamle og det nye, velger vi alt for ofte det gamle.
Det er ingen tvil om at Norge står overfor en del utfordringer i tiden som kommer knyttet til økende ledighet og framtidsutsiktene for deler av privat næringsliv spesielt knyttet til olje- og gassindustrien. Løsningen er imidlertid ikke å erstatte tapte arbeidsplasser med nye arbeidsplasser innenfor petroleumssektoren. Løsningen er å bruke den høykompetente arbeidskraften som nå mister jobben i et grønt skifte.
For Venstre er den viktigste utfordringen nå å gjøre den omstillingen vi skal i gjennom så grønn, så myk og så effektiv som mulig. Derfor er våre hovedprioriteringer i statsbudsjettet 2016 tiltak som stimulerer det grønne skiftet og som kan bidra til grønn vekst.
Venstres mål er et samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for oss som lever nå – og for framtidige generasjoner. Venstre vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte. En slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet Venstre vil ta i bruk, er overgang fra mindre skatt på arbeid til mer skatt på miljøskadelig atferd. Et grønt skatteskifte.
Noen av Venstres satsningsområder er disse:
- Miljøvennlig samferdsel
- Grønn innovasjon
- Naturvern og biologisk mangfold
- Flere gründere og selvstendig næringsdrivende
- Grønne innkjøp og grønn boligbygging
- Redusert petroleumsaktivitet
TRYGG OG GOD OPPVEKST FOR ALLE BARN
For Venstre er det å sikre en trygg og god oppvekst for alle barn en av de viktigste oppgavene vi som fellesskap må løse. Barn må både utfordres og få tillit for å utvikle seg, og for å tilegne seg kunnskapen voksenlivet vil kreve av dem. Samtidig må vi sørge for at barnehage, skole, helsetjenester og fritidstilbud legger til rette for en trygg og god oppvekst for alle barn.
Det kan være tøft for barn som vokser opp i dag å møte alle de forventningene som stilles til dem. Venstre vil ha løsninger som er tilpasset tiden vi lever i, med fleksibilitet og rom for familiene til å styre egen hverdag.
Tidlig innsats krever en helhetlig satsing på permanente tiltak i barns første leveår. Støttefunksjoner til barnefamilier er grunnleggende viktig. Mye av tjenestetilbudet til barn og unge oppleves som fragmentert og lite oversiktlig. Mange barnefamilier må forholde seg til alt for mange ulike tjenester og fagfolk. Det er derfor ønskelig å koordinere tjenesten til barn langt bedre enn i dag.
I en situasjon med et økende antall flyktninger og asylsøkere, spesielt mange enslige mindreårige og barnefamilier stiller det krav om økt og tidlig innsats overfor disse – både gjennom å styrke den barnefaglige kompetansen hos UDI, men også målrettede ordninger mot barn og unge i mottak slik at de enklest mulig kan bli integrert i det norske samfunnet.
Noen av Venstres satsningsområder er disse:
- Tidlig innsats: Barnehage og SFO/AKS, barnevern og helsetjenester og skole
- Flere i arbeid
- Reell omfordeling
- Rus, psykiatri og forebygging
- Øvrige fattigdomstiltak
SKOLE, UTDANNING OG FORSKNING
Kunnskap er den beste veien til like muligheter for alle. Derfor må det å formidle kunnskap og det å motivere til læring få en klar førsteprioritet i den norske skolen. Nøkkelen er flinke, motiverte og faglig oppdaterte lærere, og en tydelig prioritering av både penger og menneskelige ressurser.
I dag har lærerne mange oppgaver som ikke handler om å gi undervisning eller å hjelpe elevene. Vi vil kutte skolebyråkratiet og få andre yrkesgrupper, blant annet flere helsesøstre, inn i skolen for å avlaste lærerne fra disse oppgavene.
En god skole motiverer elevene. Det må bli enklere å tilpasse nivået i ulike fag til hver elev, for å skape mestringsfølelse. Skolen må også legge til rette for at elevene kan utvikle egne talent og interesser.
Venstres mål er å utvikle Norge til et kunnskapssamfunn. Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende for den framtidige verdiskapingen i Norge. Ny kunnskap fører til nye bedrifter som igjen er med på å sikre velferden også for kommende generasjoner.
Noen av Venstres satsningsområder er disse:
- Faglig sterke lærere
- Grunnskolen
- Yrkesfaglig utdanning
- Studenter
- Forskning og høyere utdanning
ØVRIGE SATSINGER
Venstre har en rekke øvrige satsinger og påplussinger i vårt forslag til statsbudsjett for 2016. Under følger en del tematiske oversikter.
- Kommuneøkonomi
- Folkehelse og forebygging
- Flyktninge- og asylpolitikken
- Distriktspolitikk
- Frivillighet
SKATTER OG AVGIFTER
Venstres overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd som etter Venstres syn i all for liten grad har blitt brukt de siste årene.
Skatt på lønn og pensjon – Venstre vil gi mest skattelette til dem som har de laveste inntektene.
Eksempler på kjernefamilien og enslig forsørger står nevnt i dokumentet på side 43 – 46
Øvrige skatte- og avgiftsendringer står beskrevet i tabeller på side 46 – 49
REGJERINGENS TILLEGGSNUMMER VEDR. FLYKTNINGER/ASYLSØKERE
Regjeringen la fram et tilleggsnummer til statsbudsjettet fredag 30. oktober som i realiteten innebar forslag/anslag om økte utgifter på 9,9 mrd. kroner i 2016. 400 mill. kroner av dette beløpet foreslo regjeringen finansiert gjennom såkalte «kostnadsdempende» tiltak.
Venstre er skeptisk til at disse tiltakene vil ha noen kostnadsdempende effekt og går i mot alle disse forslagene. Det er hevet over tvil at den økte ankomsten av flyktninger og asylsøkere vil medføre økte kostnader i 2016. Hvor store disse kostnadene blir over tid, er helt avhengig av hvor fort vi klarer å få behandlet søknader, og få de som har krav på opphold bosatt og i arbeid. Venstre stiller seg svært undrende til regjeringens framstilling av de økte kostnadene over tid ikke tar høyde for at en eneste av de ankomne kommer seg i arbeid, og dermed bidrar positivt til regnskapet i stedet for det motsatte.
Venstre vil delta i samtaler med sikte på et bredt forlik om asyl- og innvandringspolitikken, men stiller seg utgangspunktet negativ til flere av forslagene/antydningene fra regjeringen knyttet til innstramminger og kostnadsdempende tiltak. Enkelte av disse er også i direkte strid med den inngåtte asyl- og flyktningeavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre/KrF.
Venstre vil i stedet fremme en egen liste med tiltak som kan bidra til kostnadsreduksjoner som ikke nødvendigvis går ut over tilbudet og ytelsene til de som kommer til Norge.
Tiltakene er listet opp på side 51 – 53