Utredningen som saksbehandler Tone Skoglund står for er omfattende og inneholder gode beskrivelser av framtidas utfordringer, og her også to grep som kan bidra til å hjelpe oss i en riktig retning: Dagsenterdrift og mer bruk av frivillige inn i sykehjemmene. Jeg er veldig glad for at vi nå har fått denne saken på agendaen. Denne saken, sammen med rapporten fra PWC, understreker hvordan vi må tenke nytt for å gi best mulig pleie og omsorg i et lengre tidsperspektiv. Dagsenterdrift vil hjelpe flere til en høyere livskvalitet lengre, og samtidig også gjøre det mulig å bo hjemme lengre.
Mer bruk av frivillige vil kunne heve kvaliteten på tilbudet, gjennom tilleggsmomenter utover det å dekke de basale behov. Med vår kommuneøkonomi i dag, og de framskrivningene vi har ift antallet eldre i framtida sett ift antallet hjelpende hender, vil bruk av frivillige være helt essensielt.
I 2013 fikk Ammerudhjemmet Oslo Kommunes Seniorpris for beste tiltak for å gjøre sykehjemmet til beboernes hjem. Bakgrunnen for dette var Nettverksprosjektet. Nettverksprosjektet hadde som hovedmål å revitalisere beboernes nettverk, slik at sykehjemmet skulle være et godt sted å bo. I prosjektavslutningen ble det utarbeidet en nasjonal veileder i nettverksarbeid.
Nettverket omkring den enkelte svekkes ofte gjennom et sykdomforløp, og erfaringer viser også at trenden forsterkes ved flytting til sykehjem. Denne flyttingen i seg selv innebærer tap og isolasjon, som forsterkes av tap av sosiale relasjoner. Sykehjem gir mulighet til å knytte nye relasjoner, men som ikke kan erstatte de sosiale relasjonene utviklet gjennom et langt liv. Forskning viser at et aktivt og godt sosialt nettverk har klar betydning for livskvalitet, mental og somatisk helse. Vi kjenner alle igjen beskrivelsen av eldre som har få besøkende på sykehjemmet – men mange deltakere i begravelsen. Nettverksprosjektet ved Ammerudhjemmet har vist at det er mulig å jobbe på en slik måte at nettverket mer aktivt tar del i beboernes siste leveår. Det er et stort omsorgspotensiale som gjennom bevisste grep knyttet til nettverkstenkning og nettverksarbeid kan få faktisk betydning.
Dette er innspill jeg håper vi kan ta med oss videre i arbeidet med Frivillighetstrategi – og foreslår derfor sammen med Senterpartiet følgende tillegg inn etter siste setning i punkt 2:
“Strategien skal også gå inn på hvordan pårørende og nettverk kan sees på som ressurs, samt ta for seg mulighetene for generasjonskobling. I arbeidet skal man også vurdere hvordan pårørende og nettverk kan sees på som en ressurs. Faste kontinuerlige besøksordninger for barnehager, skoler og eldreinstitusjoner må vurderes etablert.”