Integrering og mottak av flyktninger

Foto: Dreamstime.com

FrPs Kristian Eilertsen løftet idag fram en interpellasjon om bosetting av flyktninger, mottak av flyktninger og integrering, særskilt sett i lys av kommunens økonomi. Venstre, ved Maria Serafia Fjellstad, mente både at påstander i interpellasjonen om integrering var feil, og at fokuset heller burde rettes mot aktuelle tiltak for bedre integrering. Hun fremmet to oversendelsesforslag; for bedre integrering og bedre kunnskapsbaserte beslutnigner. Her er innlegget i sin helhet:

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Eilertsens interpellasjon provoserer. Jeg kunne valgt å snakke om hvordan FrP sprer og forsterker fremmedfrykt . Jeg kunne absolutt valgt å be FrP skille klarere mellom hvordan vi som kommune skal bosette flyktninger på lang sikt på den ene siden og hvordan vi som kommune tilrettelegger for drift av asylmottak på den andre siden. Jeg skal ikke bruke tid på det nå.

Jeg har lyst å gripe fatt i den første setningen: Harstad kommune har store integreringsproblemer. Jeg mener den setningen er feil.

SSB utga 19.desember 2013 en rapport om integrering i norske kommuner, med fokus på hvor mange som var kommet i utdanning eller jobb etter introduksjonsprogrammet. Den nasjonale målsetningen er på minst 70%, og resultatene fra 2012-kullet var at i 2013 car 62% i arbeid eller utdanning; fordelt slik at halvparten av kvinnene var i jobb, 70% av mennene. Harstad toppet statistikken: vi var den beste kommunen av alle kommuner med mer enn 30 deltakere i vårt introduksjonsprogram med noe over 70% sysselsatte i arbeid eller utdanning. Hvis vi sammenligner med den øvrige norske befolkningen er 68% av kvinnene og 74% av mennene i alderen 15-74 år sysselsatt.

Men noen gjør det enda bedre enn Harstad: kommuner med færre programdeltakere var utenfor denne statistikken. I to kommuner var alle flyktningene sysselsatt. Rælingen var en av de. Her har valgt å legge flyktningetjenesten utenfor NAV – og samlokalisert med øvrig flyktningetjeneste, de har fokus på utforming av individuell plan til alle som starter på introduksjonsprogrammet og stiller klare forventninger om måloppnåelse.

Venstre ønsker videre at flyktningene kan bekle disse jobbene langt tidligere enn i dag. Ressursene de som gruppe besitter er store, og nær forvitrer i påvente av å bli tatt i bruk i mottakene i dag. Venstre ønsker å la asylsøkere få midlertidige arbeidstillatelser i påvente av behandling i sin søknad, og også flyktninger som har fått opphold men venter på tildelt kommune for bosetting. Ressursene bør ikke stå ubrukt; alle bør gis muligheten for å gi tilbake til samfunnet, bidra til fellesskapet og å bruke egne evner.

Jeg sier ikke at vi ikke fortsatt har utfordringer med integrering. Det har vi. Jeg synes det er vondt når jeg i samtale med flere flyktninger får høre at de har ingen norske venner. Ingen å øve språket med. Ingen som loser dem gjennom samfunnet vårt. Vi har fortsatt utfordringer.

Venstre er da mer opptatt av å finne løsninger på våre utfordringer, framfor å la være å hjelpe.

Idretten er en arena hvor mye god integrering kan skje. For barna gjennom aktivitet og vennskap, for foreldre gjennom deltakelse som trener eller tillitsvalgt, og for de voksne gjennom deltakelse i bedriftsidretten. Harstad har 60 idrettsklubber med et bredt aktivitetstilbud, og rundt om 10 tilbud i bedriftsdretten. Dersom klubbene aktivt knytter til seg foreldrene vil dette være et godt bidrag til integrering og nettverksbygging.

Venstre fremmer derfor to oversendelsesforslag:

  1. Rådmannen bes invitere IMDI til å orientere kommunestyret om status for integreringsarbeidet i vår region

2. Rådmannen bes ifm Integreringsstrategi vurdere hvordan idretten bedre kan nyttegjøres som integreringsarena

 

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**