– Trolleybuss-alternativet er det eneste som er utslippsfritt, og gir lite støy. Det gjør at vi får både renere luft, og mindre lydforurensing på Nord-Jæren, sa Kjartan Alexander Lunde til fylkestinget, og manet forsamlingen til å ta klimahensyn i teknologivalget.
Det ble lange diskusjoner om teknologivalg for fremtidens bussvei på Nord-Jæren i fylkestinget. Venstres gruppe endte på trolleybuss-alternativet, som i disse dager opplever en renessanse i Europa. Det skal bidra til å gjøre bussveien til et moderne og fullverdig alternativ, understreker partiet i sitt vedtak.
Venstres Kjartan Alexander Lunde deltok aktivt i debatten. Her kan innlegget leses i sin helhet:
Ordfører,
Noen har hevdet at trolleybuss er gammeldags og dyr. Teknologien er definitivt ikke gammeldags. Trolleybusser er i drift i 150 byer rundt om i Europa. Og trolleybuss er den eneste utslippsfrie løsningen som kan leveres.
Trolleybuss er dyrere enn dieselalternativet. Men i avgjørelsen her kan vi ikke bare velge med tanke på pris. Vi må også ta hensyn til miljøet. Trolleybuss er det eneste teknologialternativet, som hverken gir globale eller lokale utslipp fra driften og som er kommersielt tilgjengelig i alle busstørrelser.
Trolleybuss vil fremskynde en overgang til utslippsfri kollektivtrafikk. Elektrisk løsning med null utslipp og lite støy vil bidra til å løfte frem bussveien som et moderne og fullverdig kollektivtilbud.
Broen mellom batteridrift og trolleydrift er veldig kort. Det handler om hvor du henter strømmen fra, for bussene er egentlig like.
En ren batteribuss vil ha behov for ladestasjoner og utbygging av infrastruktur tilknyttet dette, og må bruke tid på å lade ved for eksempel endestasjonene, eller induktivt på holdeplassene.
En batteribuss på trolleydrift vil lade underveis, uten driftsstans. Sånn sett er trolleybusser mer intelligente enn batteribusser. Infrastrukturen er litt mer omfattende, men du får den effekten at du har samme regularitet som med dagens dieselbusser.
For at vi skal få mest mulig ut av bussveien som vi nå skal investere enda mer i er det avgjørende at det fortettes langs linjene og tilrettelegging for bil/sykkel ved knutepunkter.
Bussveien skal være et tydelig og arealstrukturerende kollektivtilbud. Da er kjøreledningen faktisk en positiv egenskap. Den vil bidra til at det blir mer attraktivt med fortetting langs traseen.
I debatten som var to år tilbake om hvorvidt vi skulle ha bybane eller bussfelt vant bussfelt-alternativet. Flere av de som argumenterte imot bybane den gangen, og for bussvei, brukte fleksibilitet som argument. I dag kommer trolig flere av disse til å stemme for trolleybuss.
Det viser at argumentene som vi i heiagjengen for bybanen brukte – kanskje var mer riktig enn hva som ble innrømmet den gangen. Nå lager vi en tydelig linje. Og som struktureres med kjøreledninger.
For brukerne av bussveien ønsker en tydelig strukturert strekning med minst mulig fleksibilitet. En linje som de alltid vet hvor går.
Venstre drømmer om at vi også skal få mer gang på bruk av bioenergi på strekninger der trolley og batteri ikke strekker til.
Venstre har i forhandlinger med Krf og regjeringspartiene blitt enige om at det fra 1.1.2016 skal innføres veibruksavgift på naturgass. Det vil gjøre at det blir betydelig dyrere for de som bruker ren naturgass.
Men for de som bruker naturgass kun som backup for biogass og hvor bioandelen er høyere enn 50 prosent sliper å betale veibruksavgift. Dette gir et sterkt insentiv til å gå vekk i fra bruk av ren naturgass og heller til biogass. I de framtidige årene er det sannsynlig at regelverket vil strammes inn slik at prosentandel med biogass som trengs innblandet vil bli høyere.
For å oppnå utslippsfri kollektivtrafikk er tilgang på og bruk av lokale bioenergi viktig. Det vil gi grunnlag for investering i biogassanlegg i landbruket, næringsmiddelindustrien og i renovasjon/avløp. Flere slike investeringer er allerede startet i vårt fylke.
Venstre ønsker at også Rogaland fylkeskommune skal bidra i framtiden til å skape et marked for biogass.
Samtidig ser vi i denne saken at de helt store miljøbesparelsene gjerne ikke står i samsvar med investeringene som vil trenges til dette.
Det skjer spennende utvikling innen biogass. I Bergen i fjor høst startet et prøveprosjekt med to ekstra lange to-leddede busser med biogass-elektrisk-hybrid. De er under evaluering nå.
Prosjektet i Bergen er en del av et EU-prosjekt, «Baltic Biogas Bus», som skal spre kunnskap og peke på utviklingsmuligheter for biogass i busser. En av konklusjonene fra Baltic Biogas Bus-prosjektet er at den mest klimavennlige biogassbussen er en buss med elektrisk framdrift. Strømmen blir produsert fra en biogassmotor som lader batteriet i bussen, i tillegg til å levere strøm til elektromotorene.
Flere ganger i saken står det om hvor dårlig gassmotorer er. Biogass-hybrid, hvor en motor går på jevnt turtall og gir strømkraft via generator på drivhjulene er bedre enn bare biogassmotorer.
Venstre ønsker derfor å foreslå en liten endring i punkt fem. Slik at det legges til «og biogass-hybrid» etter der det står biogass. Slik at punktet blir: «Bruk av biodiesel, kontra biogass og biogass-hybrid, vurderes fortløpende i de neste driftsanbudene.»
I vedtaket i dag vil vi vedta at det skal arbeides videre med hvordan Sola Link skal legges opp med teknologivalg. Vi skal søke Enova om støtte til Slide-In busser og se på eventuelle andre muligheter på denne strekningen.
Venstre er en sterk tilhenger av skinnegående kollektivtransport.
Kollektivtrafikk på skinner skaper gode bymiljøer.
For Venstre er det helt klart at vi må få et skinnegående kollektivalternativ på Nord-Jæren etter hvert. Derfor er det alltid interessant å gjøre vurderinger når nye strekninger i kollektivnettet skal ses på.
Venstre synes det er spennende med Slide-In busser, men ønsker samtidig at vi får sett på skinnegående alternativ når denne saken uansett er noe som kommer i løpet av de neste årene.
Venstre støtter derfor forslaget fra Solum Larsen om å vurdere skinnegående når vi nå ser igjen noe mer på Sola Link.