Norges sikkerhetspolitikk forutsetter en internasjonal rettsorden som gjelder for alle stater, et fungerende FN og Sikkerhetsråd, norsk deltagelse i en NATO-allianse som fyller sin rolle, og USA som sikkerhetsgarantist.
Langtidsplanen bør beskrive våre viktigste alliertes virkelighet og utfordringer, og hvordan Norge kan bidra både til internasjonal risikoreduksjon, økt nasjonal forsvarsevne, og økt kollektiv forsvarsevne.
De europeiske NATO-landenes og Canadas bidrag til NATO-budsjettet har over tid blitt redusert til 30 %, og USAs andel har økt til 70 %. Samtidig øker kostnadene med sterkere amerikansk nærvær i Stillehavet. Denne utviklingen innebærer at risikoen har økt, NATO-landenes evne og vilje til involvering i kriser er blitt redusert i takt med at medlemslandenes egen evne til suverenitetshevdelse har blitt svekket. USAs evne til å «dekke opp differansen» som sikkerhetsgarantist blir spredd mellom Asia og Europa, og samtidig redusert.
I norsk forsvar er det derfor nå viktig å forsterke landforsvaret og sørge for sikker drift i sjøforsvar og luftforsvar. Venstre mener at det endelig bør skapes balanse mellom utgiftene mellom investering og drift, noe som betinger at investeringskostnadene må reduseres noe for å styrke driftssiden. Landforsvaret bør styrkes ved gjenoppretting av en hærenhet i Porsanger. Oppbyggingen av en vervet bataljon ved siden av Telemark bataljon må fortsette. De ulike reservene må øves, dette gjelder særlig Heimevernet. Det bør opprettes en ny hæreserve basert på alle som for eksempel har vært gjennom Telemark bataljon og oppdraget i Afghanistan de siste 10 årene. Dessuten bør det opprettes en høytrent heimevernsavdeling etter modell av tidligere HV016. Det bør tas initiativ til et nytt sivilt-militært samarbeid slik at f.eks. skip, fly og helikopter kan forsterke Forsvaret i en alvorlig beredskapssituasjon.
Et særtrekk ved forsvarsmateriell er at ny teknologi gir høyere ytelse, men også høyere pris og levetidskostnader, i motsetning til sivile produkter som pleier å få både høyere ytelse og lavere pris. Effekten av dette er, også i Norge, at forsvarsbudsjettene må økes raskere enn inflasjonen for å beholde antall enheter. Gamle våpensystemer bør derfor tas ut av strukturen tidlig, og ressursene overføres til yngre systemer med større effekt.
Venstre vil understreke at nordisk og europeisk samarbeid — særlig innenfor rammene av NATO — må være en løsning på deler av den forsvarspolitiske struktur- og ressursdebatten.
Norges forsvarsevne bør kunne:
- Opprettholde suvereniteten med tilstrekkelig reaksjonsevne, styrke, rekkevidde, hastighet og utholdenhet
- Bidra til det kollektive forsvaret av alle NATO-land
- Bidra til internasjonale operasjoner
- Støtte politiet ved terrorangrep mot staten eller befolkningen
- Redusere spenning og risiko gjennom bruk av statens etater og virkemidler
Venstre vil:
- At forsvarsministeren videreutvikler samarbeidet med de nordiske og baltiske landene
- At Norge styrker sin innsats i NATO
- At justisministeren bidrar til at norsk sivil bistand ved akutte kriser og katastrofer – f.eks. sivilforsvar, helsepersonell, politi – får tilstrekkelig reaksjonsevne, mobilitet og utholdenhet
- At justisministeren parallelt med Stortingets behandling av langtidsplanen også framlegger en Stortingsmelding som beskriver hvordan sivilt/militært samarbeid skal foregå
- At landforsvaret i Finnmark styrkes
- At forsvarets utholdenhet økes ved opptrening av reserver, inkl. Heimevernet
- At kampflyene skal kunne operere over hele det norske territoriet
- At erstatning for Bell 412-helikoptrene beskrives i planen, og gjerne sees i sammenheng med politiets beredskapsstyrkes og Hærens spesialstyrkers felles behov for rask transport av en stor styrke over lang avstand, kombinert med redningstjenestens behov for ekstra lang rekkevidde og hastighet ettersom norsk ansvarsområde er utvidet helt opp til Nordpolen
- At erstatning for P-3 Orion og anskaffelse av tankfly beskrives i langtidsplanen
- At langtidsplanen beskriver erstatning av den eksisterende ubåtflåten
- At tilgjengeligheten på fregattene økes, og at de får øket seilingstid i nord
Uttalelsen ble vedtatt av Venstres landsstyre 17. oktober 2015