Innlegg: Frustrerte velgere – et svar til Øberg

I innlegget «Småpartienes makt» går Aps Hans A. Øberg til angrep på de minste partiene i kommunestyret og beskylder dem for å være for grådige når verv og posisjoner i kommunepolitikken skal fordeles. Han angriper spesielt Venstre for noe som skjedde etter valget i 1987. I dette innlegget svarer Venstres Knut Bakkehaug på kritikken.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Frustrerte velgere

Aps Hans Arvid Øberg har møtt frustrerte velgere i valgkampen, ifølge innlegget «Småpartienes makt» i EUB 21.09. Disse velgerne ville ifølge Øberg ikke stemme fordi «»ordentlig» partier med en viss størrelse skulle reduseres på grunn av hestehandler om posisjoner og politikk med småpartiene.» Disse velgerne kan ikke være særlig bevisste eller ha fulgt med, uansett hva Øberg påstår. For den siste perioden har jo de minste partiene hatt null innflytelse. Ap, FrP og de to siste årene også Høyre har utgjort flertallet. Hvordan Øberg definerer småpartier er ikke helt klart, men de må kanskje ha færre enn tre representanter. I så fall skyter han på SV, som var på vippen både i 2007 og 2011.

Venstre har også møtt mange frustrerte velgere på stand, og deres begrunnelse for ikke å stemme var samarbeidet mellom partier som hevder å være hovedmotstandere. Da er det reelle problemet ikke småpartier med for stor innflydelse men at partier som Ap og FrP samarbeider. Venstre har i valgkampen utfordret Ap til å svare hvor mye Ap-politikk deres 2011-velgere fikk igjen for det treårige samarbeidet med FrP, noe Ap så langt har unngått å svare på.

Naturligvis er det lett å være enig med Øberg i at man ikke bør være for kravstor. Samtidig må man være to parter for å inngå en avtale. Det er ingenting i veien for at de store kan fordele alt av verv mellom seg. Når Øberg kritiserer Arbeiderpartiet for en avtale som ble inngått for 28 år siden, da FrP doblet seg og Bygdelista kom inn med like mange (totalt 12 av 53), så er det ikke vanskelig å være enig. Ap kunne jo bare gått til Høyre eller et av de andre opposisjonspartiene. Eller så kunne Ap kastet kortene og oppfordret flertallet i kommunestyret til å bli enige. Men, som vi vet fra de siste fire årene gjør Ap alt for å beholde makten helt uavhengig av innhold. Selv når det innebærer å samarbeid med hovedmotstander.

Venstres daværende kommunestyrerepresentant Fredrik Neumann kritiserte i 1985 Ap for flertallsdiktatur; han uttalte til EUB at alt i Eidsvoll ble avgjort på bakrommet hos Ap, i representantskapet. Han ønsket i god Venstre-tradisjon at politikken skal foregå i åpne landskap der det er mulig for velgerne og media å ha innsyn i det som foregår. Neumann valgte Ap og SV fremfor et fordoblet FrP og en bygdeliste ingen visste hva ville. Velgerne straffet Venstre ved valget i 1991. Den lærdommen har Venstre tatt. Ved hvert valg siden 1995 har Venstre vært klare på at Ap trenger en periode i opposisjon. Det er en lang og sammenhengende kurs i eidsvollspolitikken. Kanskje mer stødig enn de fleste partier.

Påstanden om at velgerne ikke vet hva de får er rett og slett ikke riktig når det gjelder Venstre. Vi var ved siden av Høyre krystallklare på at vi ønsker et skifte i Eidsvoll. Det er vi fortsatt innstilt på.

Innlegget ble publisert på Lesernes EUB 23.09 2015.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**