Av Stine Marie Bakjord, 4 kandidat Rana Venstre
For å gå litt i dybden på krigen i Syria må jeg starte med å fortelle hva som gjorde at krigen startet. Syria har blitt styrt av Assad-familiens autoritære regime i over 40 år, først av Hafez al-Assad som tok makten igjennom et militærkupp i 1970. Deretter av Bashar al-Assad siden 2000. Partiet betegner seg selv som sosialistisk, og bygger på tanken av å samle hele den arabiske verden i en union. Syria er en ettpartistat, og før krigen hadde ikke regimet møtt på noe vesentlig motstand på flere tiår.
Uroen startet når bevegelsen «Det muslimske brorskap» utfordret staten i 1982, men bevegelsen kom aldri til makta og ble slått hardt ned på. Etter det møtte ikke regimet motstand bortsett fra interne grupperinger. Opposisjonen har hele tiden under Assad-regimet blitt undertrykt, og har derfor vært en av de mest stabile regimene i regionen. Mange forventet endringer og demokratiske reformer når Bashar overtok makten, og åpenheten var der men kun for en kort periode. Etter denne perioden ble makten mer konsentrert og hold innad i familien. Samtidig som dette pågikk begynte myndighetene en privatiseringsprosess, som kom den samme gruppen til gode.
Når «Den arabiske våren» også kom til Syria i 2011 gjorde opposisjonen en rekke demonstrasjoner. Siden regimet hadde vært en ettpartistat over så lenge likte de ikke denne uroen særlig godt og slo hardt ned på den, dette innebar at regimet slapp ut ekstreme jihadister fra fengslene for å «svare» demonstrasjonene. Noe som var en ganske alvorlig reaksjon ettersom at demonstrasjonene var fredelige. Dette var et merkelig trekk av regimet men det var altså dette som startet selve krigen, de ønsket ikke et fredfullt oppgjør men svarte med makt fordi de var redde for at regimet skulle styrtes.
Konflikten i Syria utviklet seg til en brutal borgerkrig ila. 2012, dette fikk store konsekvenser spesielt for grenselandene. Siden Syria hadde en stor strategisk betydning for mange av disse landene, land i Midtøsten og resten av verden var situasjonen blitt kritisk i flere land en Syria. Akkurat dette blir omtalt som et storpolitisk spill, tro det eller ei men regimet har også økonomisk og politisk støtte fra Russland. Syria er Russlands eneste gjenværende allierte i Midtøsten og huser Russlands eneste militære base i Middelhavet. Det er heldigvis ikke bare regimet som får politisk og økonomisk støtte fra en stormakt, opposisjonen er støttet av store deler av verdenssamfunnet med USA i spissen. Selv om dette er en interessekonflikt siden Syrias allianse med Iran truer amerikanske interesser er det noe som virkelig kommer godt med for Syria.
FN har avdekket en rekke menneskerettighetsbrudd der nede noen av disse er:
– Massakre, kidnappinger, tortur, voldtekt og drap av sivile
– Over 12 millioner mennesker på flukt (Over halvparten av befolkningen på drøye 21 millioner).
– Rundt 10 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp
– Nesten 200.000 drepte fra mars 2011-april 2014. Disse tallene er veldig usikre pga. liten internasjonal tilstedeværelse og korrupsjon. «Syrian Observatory for Human Rights har estimert at antall drepte er over 300.000
De syriske flyktningene trenger vår hjelp nå, fluktrutene blir stadig farligere og det er unødvendig at mennesker skal leve i konstant frykt når vi har mulighet til å hjelpe. At det skal bli nærmest en diskusjon om hvem som vil ta imot medmennesker er uverdig, kanskje er det en gang i fremtiden vi som trenger hjelp. Det er ingen unnskyldning som er god nok til å ikke ønske de velkommen, kunnskapen må spres til de personene som er kritiske.
Kilder: Aftenposten, Aftenposten innsikt, snl.no
