Medmenneskelighet og ansvarlighet

Bilde: www.fn.no

60 millioner mennesker i verden er på flukt fra krig og konflikt, hvorav nærmere 40 millioner av disse er fordrevet over en landegrense. Så mange mennesker har ikke vært på flukt siden 2.verdenskrig. Norge må bidra mer. Vi har en krig pågående i Syria, Jemen, Sudan, Somalia, i tillegg til et despot i Eritrea som forfølger sitt eget folk. Ingen av disse menneskene flykter bare for å flytte på seg. Norge må få opp øynene for krisen som pågår og ta den del av ansvaret som rettmessig tilfaller Norge.

En av disse krigene finner sted i Syria, og bare der er over ti millioner på flukt. Vi har et ansvar for å hjelpe de som flykter, og vi har et ansvar for å avlaste nabolandene. Når Libanon på størrelse med Rogaland tidvis tar mot 10 000 i uka med sine ressurser, bør vi virkelig stille i dugnaden. Tyskland med Angela Merkel bretter opp ermene; og hadde vi gjort som tyskerne hadde vi tatt imot 50 000 syrere.

Til tross for dette internasjonale bildet vil politikere fra enkelte partier helst stikke hodet i sanda eller bare se i sitt eget speil, og gjøre våre utfordringer til likeverdige kriser. Fra Kristian Eilertsens innlegg 15.4 om å lukke grensene til Per-Willy Amundsens innlegg 11.9 om “hodeløs innvandringsnaivitet” går det en rød tråd, og vi ser de samme holdningene som FrP viser også i kommunestyret gjennom blant annet innlegg fra Svein Erik Saue.

Venstre mener vi ikke kan la være å hjelpe fordi vi har utfordringer å jobbe med her hjemme. Det vil alltid være slik at vårt samfunn er i utvikling og på vei til et bedre samfunn. Også Venstre ønsker kommunale boliger til våre fattigste. Også Venstre er opptatt av arbeidsledighet og boligmarkedet. Også Venstre vil arbeide for mer fokus på norskopplæring og integrering. Men Venstre er tydelige på at vi setter folk først, og også flyktninger og mennesker i nød er folk.

Venstre mener vi ikke kan la være å hjelpe noen fordi vi ikke klarer hjelpe alle. Påstander fra FrP-politikere har vært at når vi hjelper så få, så kan vi egentlig heller la være. For Venstre handler det om enkeltmennesker. Alle enkeltmennesker som gjennom vår hjelp får en bedre tilværelse uten krig og flukt, en oppvekst med utdanning og lek – alle de enkeltskjebnene er like viktige.

Venstre mener det ikke er nok å hjelpe mer der flyktningene kommer fra. Vi må også gjøre det, men noen grupper flyktninger må hjelpes her hjemme. Noen særskilte grupper fordi trusselen i hjemlandet og i flyktningeleiren er spesielt stor. Andre for å avlaste nærområdene. I de store humanitære krisene har vi alle et felles ansvar, og det er nettopp da vi skal hjelpe.

Da kan man til sist spørre seg: hva ville vi ønsket for oss selv? Det er nå 75 år siden Norge selv var i krig. Ville ikke vi ønsket det samme for oss selv, som Venstre nå ber om for Syria? Dette er ansvarlighet satt i system.

Maria Serafia Fjellstad, ordførerkandidat for Harstad Venstre
Even Aronsen, tredjekandidat for Harstad Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**