Valget, Junge?
– Ja, her er 8 tanker og en innledning.
En pressemann/redaktør skal ikke flagge sitt politiske ståsted, heter det. Jeg er uenig i dette. Fordi jeg ikke tror at det finnes noen egenlig nøytralitet – eller objektivitet om du vil. Jeg mener det jeg tenker, og jeg skriver det jeg tenker. En pennesvenn som meg, med en tydelig sosialpolitisk agenda vil avsløres politisk. Derfor er det i min verden idiotisk å skulle skjule sitt ståsted. Jeg har sagt det tydelig tidligere: I mitt hjerte er jeg sosialliberalist.
Det er ikke nødvendigvis en partitilhørighet, men en ideologi. En måte å tenke samfunn og samhandling på. (Google om du trenger)
Det er kommune- og fylkestingsvalg. Det er en lokal affære. Derfor tenker jeg lokalt.
1. Jeg tror på parlamentarismen.
– Jeg har sett den funke. Jeg jobber på to viktige lavterskler i denne byen, som lett kunne blitt usynlige. I parlamentarismen er disse lavtersklene løftet frem. Det har vært svært kort vei til beslutninger i krisetid, og jeg har hatt hyppig kontakt med sittende byråd, eller deres medarbeidere. Jeg kan si det i klartekst: Uten byrådet, hadde for eksempel Gatemagasinet Virkelig ikke overlevd de økonomiske vanskene. Det var like før vi gikk til skifteretten. En telefon, et møte og to dager seinere var økonomien berga. Ikke på kort sikt, men i uoverskuelig fremtid. Den andre styringsformen har vi også prøvd. Den er etter mitt syn for omstendelig. For mange skal si for mye om hver enkelt sak.
2. Jeg tror på å utjevne de sosiale forskjellene.
Eller; mer til de som trenger det mest.
– Jeg ser nøden på nært hold hver dag. I det ”skjulte Tromsø” har vi store utfordringer i velferdspolitikken. Forskjellen mellom rik og fattig blir større. Vi må dele. På alle plan. Ikke minst politisk. Utenforskapet må bli sett. Boliger, omsorg og lavinntektsfamilier må prioriteres.
3. Jeg tror på en human asylpolitikk i byen vår.
– 60 millioner mennesker er på flukt i verden, mens vi misbruker tiden til å diskutere hvem flyktningene er sitt ansvar. De er vårt ansvar, mitt og ditt. I byen med det store hjertet er det god plass.
4. Jeg tror på en god skole.
– Fordi jeg tror at kunnskap er en av nøklene til et godt liv. Byens lærere må ha lett tilgang til kompetanseheving om de ønsker det. De er tross alt mer sammen med ungene våre enn vi er. Jeg tror også på ytterligere opprustning av skolens psykososiale miljø. Sosiallærere og helsesøstre/brødre er nøkler her.
5. Jeg tror på næringsutviklig, særlig i småskala.
– Vi er fulle av gode ideer. Gode ideer skaper gode arbeidsplasser, men det er ikke sikkert at det betaler seg fra første dag.
6. Jeg tror ikke på mer eiendomskatt.
7. Jeg tror på en god kollektivtrafikk, selv om jeg ikke er særlig grønn selv.
– Derfor tror også at vi skal la de grøntområdene vi har få være i fred. Vi får heller bygge høyere der vi bygger.
8. Jeg tror på Tromsøbadet.
– Ikke for at det handler om toppidrett, men om folkehelse.
Oppsummert: Jeg stemmer Venstre. I begge urner.
Med videreføring av byrådsmodellen er det revnende likegyldig for meg hvem som blir snorklipper. Og nei; heller ikke denne gangen blir jeg politisk rådgiver, jeg er for makelig og ustrukturert til det. Jeg vil bare spille rock.
Godt valg, folkens. Bruk stemmeretten din. Husk at vi får de politikerne vi fortjener.
Junge.
Teksten er hentet med tillatelse fra facebook-siden til Eirik Junge Eliassen. Her er forøvrig 10 andre grunner til å stemme Venstre i Tromsø.