Fanabu Idun Kristine Bortne (37) er Bergen Venstres andrekandidat til kommunevalget samtidig som hun veksler mellom pendling til London, Helsinki, Stockholm, København og Oslo, sier hun til Fanaposten.
Les om Venstres 25 tiltak for mer verdiskaping her.
– Forferdelig utmattende, men jeg er glad for å ha en jobb, og jeg er mer motivert enn noensinne for valget, sier Bortne
Rett over nyttår gikk fra en stabil tilværelse som bystyrerepresentant for Venstre og kontraktskonsulent for Statoil, til å jobbe for nye klienter i de nordiske hovedstedene.
– Bergen, Hordaland, Vestlandet og Norge har gjort seg veldig avhengige av mange år med høy oljepris, og det er åpenbart at mange treffes hardt når prisen snur. Det er overraskende hvor blinde norske myndigheter har vært for hvor sårbar næringen er med slike endringer i oljeprisen. For eksempel kom Hordaland fylkeskommune og SSB hver for seg med ringvirkningsanalyser av oljenæringen etter at krisen var et faktum, sier Bortne.
Reagerer for sent
Hun sender med et stikk til ektemannen, som var en av medforfatterne på fylkeskommunen sin ringvirkningsanalyse.
– Samtidig som jeg pakket kontoret mitt på Kokstad satt min mann og regnet på ringvirkningene av at jeg gjorde det. Hvorfor fikk han et slikt oppdrag først nå, og ikke for mange år siden? Vi kunne forberedt oss for omstilling for lenge siden, sier Bortne.
Har snakket om grønn omstilling siden 70-tallet
– Man kan kanskje spørre om ikke også Venstre burde anklages for å være sent ute, men Venstre har snakket om behovet for grønn omstilling siden 1970-tallet, og politisk nybrottsarbeid er tungt når det ikke er noen som lytter, sier hun.
– Innenfor statsvitenskapen finnes begrepet «politisk entreprenørskap». Vellykkede politiske entreprenører er de som ser fremtiden, forbereder seg på den, og er i stand til å lansere sine forslag til løsninger på det tidspunktet det finnes en etterspørsel etter løsningene. Trine Skei Grande og Terje Breivik er fremragende politiske entreprenører, og jeg er stolt over å stille til valg for Venstre med disse på laget, fortsetter hun.
Flere som sliter
Det kan være tungt å få hjulene til å gå rundt som ukependler.
– Jeg har medarbeidere med barn som også mistet jobben i Norge og nå ukependler ut av landet. De er som meg sjeleglade for å ha jobb, men det er på ingen måte noe familieliv å sitte på et hotellrom i København mens barna er hjemme i Norge, sier hun.
Hun har stor sympati med oljearbeidere i denne situasjonen til tross for det høy lønnsvnivå.
– Man har økonomiske forpliktelser overfor familie og bank selv om man er høytlønnet, og man har kanskje etablert seg i et boligmarked som er tilpasset oljedrevet etterspørsel. Kanskje bygger man eller oppgraderer hus basert på den inntekten man er vant til å ha? Arbeidsledighet rammer også ingeniører og jurister. Relativt sett rammes de og deres familier kanskje hardere enn andre med lavere lønn, sier hun.
Hun gir et eksempel: Har man under 540 000 i inntekt, får man 66 % i arbeidsledighetstrygd, men har man over dette, får man ingenting ekstra. En person med for eksempel 880 000 i inntekt, vil bare få en arbeidsledighetstrygd på 40 prosent.
Plutselig tap av inntekt
– Jeg sier ikke at det nødvendigvis er synd på vedkommende, men det blir vanskelig å få hverdagen slik man kjenner den til å gå opp hvis man fra én måned til den neste går ned 44 000 i månedslønn. Det er klart folk er bekymret, sier hun.
– Og ja, det finnes private arbeidsledighetsforsikringer, men hvem tenker på å tegne slike når hele samfunnet er gira på olje? Vi må erkjenne at det er mange som har det vanskelig nå, og vi må både komme med umiddelbare tiltak og gjøre samfunnet vårt mer bærekraftig. Man skulle kanskje forvente at både Arbeiderpartiet og Høyre var raskt på banen for oljenæringen og dens arbeidsledige, men jeg savner tydelige signaler fra disse partiene om at de virkelig vil sikre folks hverdag og framtid, sier hun.