Som politiker stiller man seg lagelig til for hugg. Vi fronter standpunkt i en rekke saker og må tåle svar på tiltale når det gjelder våre politiske ytringer. Det er ikke til å stikke under en stol at vi får en god del tilbakemeldinger av den ikke fullt så hyggelige sorten.
Sextrakassering
I Bergensavisen 4.september forteller Rødts Sofie Marhaug om sextrakassering i valgboden. Flere andre kvinnelige politikere har dessverre erfart liknende hets og trakassering i sitt politiske virke. Sextrakassering er uakseptabelt, men hvor går grensen for hva en politiker må tåle?
Nylig fikk jeg spørsmål om jeg har opplevd å bli trakassert som politiker. Det enkle svaret er nei. Nei, jeg har heldigvis sluppet å få slibrige forespørsler og ubehagelige trusler. På den annen side har jeg de siste årene fått en rekke kommentarer som ikke har noe som helst med politikk å gjøre, men utelukkende er knyttet til mitt ytre.
Anonyme telefoner
Det var unektelig ubehagelig med den sene, anonyme telefonoppringningen en lørdag kveld. Og jeg ville mye heller diskutert politikk med den taxisjåføren den gangen enn å høre hva han syntes om utseendet mitt. Det blir fort svært ukomfortabelt. Mange av de henvendelsene som kommer via facebook har også ofte lite med politikk å gjøre. Men trakassert oppfatter jeg likevel ikke at jeg har blitt.
Spørsmålet er like fullt om det er greit. Er det slik at vi politikere må tåle å høre hva folk synes om utseendet vårt? Og får mannlige politikere slike bemerkninger også? Er det noen som forteller Harald Schjelderup hva han bør gjøre med håret? Og får Martin Smith-Sivertsen kommentarer om kroppen sin?
Preller kritikken av?
Jeg tror dessverre kvinnelige politikere automatisk aksepterer enn del upassende kommentarer. Vi har bare innfunnet oss med at det er sånn. Vi må la det «prelle av» som Aps Linn Kristin Engø sier.
Joda, alle politikere må tåle å bli skjelt ut for at de vil legge ned en skole, bygge hus i et parkområde eller for at det er mangel på sykehjemsplasser. Men det kan ikke være nødvendig at vi skal tåle stadige bemerkninger om hvordan vi ser ut.
Kommentarer og henvendelser som kun har med utseende å gjøre kan oppfattes som ubehagelig samme hvor godt de er ment. Man tråkker over en grense. Vi tar gjerne en politisk debatt, men la oss holde oss til det. Hvordan kroppen min ser ut er ikke et tema for diskusjon.
Politikk er ingen skjønnhetskonkurranse
Dette handler også om rekruttering. Skal vi klare å rekruttere flere kvinner til å stille til valg, kan det ikke være allment akseptert at man må tåle ubehagelige kommentarer om ens ytre. Politikk handler om ulike løsninger og prioriteringer av viktige samfunnsoppgaver. Det er ikke en skjønnhetskonkurranse.
Innlegget sto på trykk i BA fredag 11. september.