I valgkampinnspurten sender media og fagforeninger ut en rekke spørsmål til politiske partier og listetopper. Det er vi i Venstre glade for. Dessverre tillater spørreundersøkelsene kun to svaralternativer, politikerne må svare ja eller nei, uten mulighet til å kommentere, utdype eller forklare. Hvorfor ønskes denne polariseringen? Politikk er ikke svart eller hvitt, og valget står ikke kun mellom rødt og blått. Det norske politiske landskapet består av mange nyanser, og viktigst, et bredt sentrum. Sentrum brukes både som betegnelse på en ideologisk retning, og som beskrivelse av en mellomposisjon i det politiske landskapet. Partiet Venstre passer ikke inn i en toblokkstenkning.
Når motpolene støter sammen, trenger vi et tredje alternativ. Vi kan møtes i sentrum.
Jeg ønsker å gå tilbake til medias og fagorganisasjonenes tabloide spørreundersøkelser
med noen konkrete eksempler.
”Vil Venstre prioritere asfaltering av kommunens veier”, er et spørsmålene der svaralternativene er ”ja” eller ”nei”. Selvfølgelig ønsker Vefsn Venstre at veiene i kommunen skal vedlikeholdes og utbedres. Men skal det prioriteres mer enn det er avsatt i budsjettet må finansieringen taes fra andre viktige formål. Her tar Venstre ansvar for at rammene for asfaltering ikke skal økes på bekostning av budsjett for skole og omsorg. Vefsn Venstre har i sitt partiprogram at vi står for ansvarlig økonomisk kommuneøkonomi. Det betyr at vi tar ansvar for at oppgaver må prioriteres i forhold til hverandre.
«Bør kommunen i større grad benytte seg av private aktører til prosjektering ved oppføring av offentlige bygg?» er et annet spørsmål som kommer frem i undersøkelsen. Venstre kan si ja om prosjektering og oppføring er mer effektiv og hensiktmessig. Vi må si nei om de totale kommunale utgifter øker over tid.
På spørsmål om det skal ansettes en kultursjef i kommunen svarer VefsnVenstre ja hvis kommunens økonomi tillater en tilsvarende økning i kulturbudsjettet, men vi svarer nei hvis kommunen må si opp kulturarbeidere for å finansiere stillingen. Kultursenteret må videreutvikles, og her ligger det muligheter for å se en slik stilling og dens funksjoner i sammenheng med de eksisterende stillingene kommunen har på kulturfeltet. Vefsn trenger en kulturkoordinator og ikke flere sjefer!
«Vil dere sikre en videreføring av 5 ekstra stillinger ved Kippermoen ungdomsskole etter at staten trekker seg ut?» Her kan ikke vi svare tydelig før vi har fått tid til å undersøke hva konsekvensene for elevene blir.
«Vil ditt parti gå inn for en lærerandel på minst 50% i barnehagene i Vefsn?» spør Utdanningsforbundet. Vefsn Venstre ønsker så høy kompetanse som mulig både i skolesektoren og i barnehagene, og vil jobbe for at høy kvalitet forbundet med trygge og varme omgivelser kjennetegner barnehagene og grunnskolene i Vefsn. Men samtidig skal dette skje innenfor de økonomiske rammene Vefsn kommune har i dag. Da er en prosentsats et dårlig utgangspunkt for å finne løsningene som sikrer barn og unge en best mulig oppvekst i vår kommune.
Her er fem tiltak der Venstre vil utgjøre en forskjell:
– Lærerutdanningen blir 5-årig master
– Karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen blir høyere
– Flere lærere får videreutdanning
– Ufaglærte lærere får tilbud om etterutdanning
– Vi vil ha flere helsesøstre inn i skolen
Politikk handler om å finne felles kompromisser og standpunkt som løser samfunnets utfordringer på best mulig måte. Det handler ikke om blokker der resultatet er gitt før politikerne setter seg ned i kommunestyresalen. Winston Churchill sa «Poenget med et demokrati er ikke at flertallet har makten, men at mindretallet har noe å si». Medier og fagforbund som ønsker å opplyse sine lesere og medlemmer om det politiske landskapet er ikke tjent med svart-hvite svar, hvor nyansene, utfordringene og de mange meningene ikke kommer til syne. For Vefsn kommune og samfunnsutviklingen de neste fire år ønsker Vefsn Venstre at velgerne skal være bevisst på hele det politiske landskapet, og vite at det er flere løsninger og svar enn ja og nei.
Franziska Wika
2.kandidat for Vefsn Venstre