Debatten går om vern eller utbygging i Tromsømarka. Det er en viktig debatt som har vist et stort og bredt engasjement i byens befolkning og politiske liv, med hovedbudskapet: marka er en verdifull ressurs for rekreasjon, idrett og miljøvennlig transport. Den skal vi hegne om.
For ordens skyld: venstre har programfestet dette, argumentert for det fra kommunestyrets talerstol, arbeidet i byråd for finansiering av Tromsømarkaprosjektet og stemt mot storstilt boligbygging i Tromsømarka.
Debatten har likevel avdekket et behov for å formalisere og sikre markagrensen for fremtiden, og ikke sette den i spill. Det skal Venstre jobbe for i neste periode. Samtidig vokser byen, det høye prisnivået på boliger reflekterer flere år med for lav boligproduksjon. I år matcher boligbehovet boligproduksjonen. Det må videreføres. Da må det bygges 6-800 boliger i året i denne byen. De skal ikke bygges i marka. Men hvor?
Kommuneplanens arealdel er nettopp vedtatt og viser at det er mulig å bygge nok boliger i mange år fremover ved mindre utbygginger i eksisterende boligbydeler og gjennom ny bruk av andre arealer, som for eksempel der industri flytter ut som på Stakkevollvegen. Det er lett å være for bevaring av marka, men like viktig er det å vite hvor byen skal vokse. En høyere utnyttelse av areal der vi bygger by er det beste for marka.
Nettopp kontrasten mellom by og natur er jo en av de sterkeste kvalitetene ved Tromsø, den vil vi underbygge, forsterke og utvikle. Den byen som vokser frem skal også være enklere å bruke; kortere avstander gjennom bedre kollektivtrafikk, gang/sykkel og ski, flere boliger nært tyngdepunktene av arbeidsplasser vil redusere transportbehovet. Men det betyr en tettere by. Noen steder bør det derfor også bygges høyere enn i dag, andre steder må det bygges lavt, der sol og vind tilsier det. En slik variasjon vil motvirke vegg-effekten av lavblokker.
Derfor er Venstre for høyhus på enkelte steder, der fordelene er større enn ulempene. Nye innbyggere, ikke minste yngre og tilflyttere fra utlandet (det er slik byen vokser) etterspør andre bykvaliteter enn tidligere; ikke minst muligheten til å bo godt sentralt og praktisk. Tromsø har måttet tåle mye dårlig byggeri gjennom flere tiår. Resultatet ser både fastboende og tilreisende.
Vi må øke ambisjonsnivået. Det betyr å ikke kopiere tidligere tiders løsninger eller uttrykk. Når byen nå skal rustes for fremtiden må det også satses på mer interessant arkitektur gjennom bygg og uterom av høy kvalitet, som passer til dette århundret. Slike hensyn drukner lett i opphetede debatter om byggehøyder, men er like viktige. I konkurransen om fremtidens arbeidskraft , investeringer og verdiskapning må byen være attraktiv som BY, tett på marka og omgitt av det store landskapet rundt.
Høyere kvalitet på det som bygges er en del av dette. Byen må også fungere godt i den lange, mørke vinteren og den korte sommeren. Derfor vil Venstre sikre Tromsømarka gjennom bygge en mer konsentrert og arealeffektiv by som knyttes sammen med et kollektivsystem men metrostandard innen få år, og på sikt vil vi ha en bybaneløsning.
En effektiv by innebærer også noen nødvendige grep for vegutbygging, som ny Tverrforbindelse i tunnel og ny forbindelse til Kvaløya. Sistnevnte forbindelse må utformes slik at gående, syklene og kollektivtrafikk har svært gode forhold, noe mye bedre enn det vi i dag har på dagens bruer.
For Venstre er det også viktig å arbeide for en by som kan brukes og oppleves av alle. Det gjelder utforming for eldre, svaksynte eller bevegelseshemmede, ikke minst på vinterstid. Byrommene må også være mer attraktive for barn og barnefamilier. Særlig i sentrum er dette mangelvare i dag. Det er bra for trivsel, opplevelser, handel og utvikling. Det er vår alles by, den er mangfoldig og merkelig, motsetningsfylt og dynamisk.
Venstre vil stå på for Tromsømarka og arbeide for en tettere, bedre, enklere og mer bærekraftig by. Hver dag.
Morten Skandfer, 4.kandidat Tromsø Venstre