Velferd er mer enn hva det offentlige leverer
I kommunevalgdebatten blir velferd ofte omtalt som ytelser levert av det offentlige som altfor ofte kun opptelles i kroner og timer. Gjennom nasjonal og internasjonal forskning innen offentlig styring og ledelse har jeg erfart, at det er behov for å forstå velferd som noe alle sammen kan og bør være med å skape, og ikke bare noe som det offentlige ”leverer” til oss. Et skifte i velferdsproduksjonen fra å tenke produkt til mer å tenke prosess vil kunne gi oss nye muligheter for å skape en bedre og mere bæredyktig velferd. Med alle menes her, ved siden av offentlige virksomheter, også private bedrifter og sivilsamfunnet.
Velferdsmodellen utfordres
Velferdsmodellen i Skandinavia slik vi liker å kjenne den er allerede preget av stram økonomisk styring og vanskelige prioriteringer. Vi i Kristiansund er nok ikke annerledes sadlet.
De utfordringer, som vi som samfunn står overfor blir samtidig mer komplekse og vanskeligere å møte av én sektor alene. Det kan vi allerede se når en stigende andel av utsatte unge står utenfor samfunnet. Den utfordring kan hverken en dyktig sosialsektor, en frivillig forening eller en sosialt ansvarlig arbeidsplass klare alene. Et annet eksempel kunne være våre utfordringer med å integrere våre nye landsmenn, hvor enkle grep i en sektor ikke når fram med løsninger knyttet til språk, bolig, samfunnskultur, arbeid, norsk velferdssystem mv.
En smidigere organisering er nødvendigJeg tror vi er nødt til at gjøre noe annet og noe nytt. Vi må antagelig organisere oss smidigere og klokere. Vi må samtidig mobilisere flere aktører inn i produksjonsrommet og engasjere de som enten direkte eller indirekte berøres. Men det kan være vanskelig å utvikle modellen i rett retning, hvis vi ikke samtidig stiller de riktige spørsmålene. Jeg tror vi i dag mangler møteplasser a-la et ressurslaboratorium hvor nye løsninger kan utvikles i fellesskap. Gode hensikter og initiativer stopper ofte opp rundt avgrensede utviklingsprosjekter. Vi vil framover trenge helhetlige og fremsynte driftsforandringer.
Hva vi bør gjøre de kommend fire år
De neste fire årene ønsker jeg meg derfor politikere som;
-mer aktivt leder sine lokalsamfunn enn beslutter enkeltsaker
-preger dagsorden og stimulerer aktiviteter i lokalsamfunn enn behandler saker på formelle møter med formelle dagsordener
-er opptatt med å finne ny ressurser og bringe mennesker sammen enn være opptatt av millimeterrettferdighet
Jeg ønsker meg politikere som ikke lenger synes det er meningsfullt å kun bidra med styring av budsjettrammer men i stedet ser et nytt politisk lederskap som et mer verdiskapende samfunnsbidrag.
De neste fire årene ønsker jeg meg en kommune som gjør seg attraktiv med å få orden i eget hus samtidig som man ser behovet for å satse på samhandling og nyskaping på en raus og fremsynt måte mer enn regelrytteri og nedskjæringer etter ostehøvelprinsippet.
Kanskje trenger vi en gjennomgang av kommunens kjerneoppgaver og hva slags virkemidler vi vil trenge de neste årene for å oppnå de samfunnsresultater vi ønsker oss. Det handler til syvende og sist om mer enn bare kroner og timer.