Vi går inn i en ny tid. En tid med en forventet befolkningsøkning, noe som utløser en diskusjon om hvordan vi skal få plass til flere i byen vår. Med over 1900 innbyggere pr. kvadratkilometer er vi allerede den tettest befolkede kommunen i Norge. Stavanger trenger en god byplanlegging fremover slik at vi kan ta de rette hensynene.
«Tett» og «høyt» er to ord som ofte er brukt om hvordan vi skal møte en folkeøkning i Stavanger bygningsmessig. Vi i Venstre ønsker også fornyelse, fortetting og vekst, men det må skje på visse premisser. Det må sikres at det skapes gode bomiljø og boliger med nærområder som innbyr til trivsel. Fysiske strukturer er med på å legge føringer for sosialt liv og trivsel. 60- og 70-tallet ga oss tette og ensformige blokkbebyggelser som signaliserer fremmedgjøring og ensomhet, ikke inkludering og mangfold. Skal vi opp i høyden, må det være gjennomtenkt slik at vi ikke skaper fremtidige negative utfordringer.
Nå har vi muligheten til å bygge tettere og høyere i Stavanger og samtidig ta hensyn til tidligere erfaringer. Det er viktig at det bygges nok boliger av forskjellige typer som tilfredsstiller de behov ulike mennesker og familier har. Nye boligområder må ha høy kvalitet, det må sikres gode lekeområder for barn og tilstrekkelig med grøntarealer. Det må også sikres boligområder som er innbydende og hensiktsmessige for våre eldre. Samtidig må en utnytte mulighetene som en tett bebyggelse gir for å kunne bruke energi og ressurser mer effektivt. Det må tilrettelegges for gang- og sykkelavstand fra boliger til de daglige ærender, og en god kollektivdekning er en forutsetning. Venstre skal være garantisten for en bærekraftig, sunn og solidarisk boligpolitikk, slik at flest mulig vil og kan bosette seg i Stavanger.
Hovedfokuset må da altså være på kvalitet og bomiljø og en helhetlig planlegging.
Venstre er ikke motstandere av høye hus, men alt med måte! Vi er kritiske til forslagene til høyhus i Paradis. Det blir for voldsomt når utkastene viser et bygg som er høyere enn Vålandshaugen. Det skal satses på Paradis, og jeg er sikker på at vi kan få flotte bygg i området som harmonerer mer med omgivelsene. Venstre ønsker å gjøre Paradis Nord til et av byens aller mest moderne og attraktive områder, et positivt samspill mellom (både for) boliger, næring og opplevelser. Men, det må være gjennomtenkt.
Venstre er et kunnskapsparti som tar erfaringer på alvor. I rapporten «Planlegging for et attraktivt bymiljø» fra Ciens (2012), et av Europas største forskningsfellesskap innen miljø, klima og samfunn, blir følgende påpekt om Stavanger:
«Fra Stavanger kan det vises til både gode og mindre vellykkede eksempler på fortetting i
Sentrum. Kommunen har erfart at muligheten for å oppnå høy kvalitet i boligprosjekter reduseres sterkt når tomteutnyttelsen overstiger 100 prosent BRA, og erfaringene viser at bygninger på over fem etasjer bør unngås i denne byen av hensyn til eksisterende bebyggelse og stedskarakter.»
Rapporten viser til ulike utfordringer med fortetting, som for eksempel at tilknytning til byen blir dårlig ivaretatt og at fortettingen ofte tilfører få nye kvaliteter til byen i form av butikker, kafeer og
kulturtilbud. Enkeltreguleringer gjør det også vanskeligere å tenke helhetlig i forhold til å sikre tilgang til friområder og sørge for sosial og teknisk infrastruktur. Dette fører til tetthet og arealknapphet, blant annet med trange, skyggefulle utearealer som domineres av parkeringsplasser. Uterommene er ofte utformet nakne og golde med lite vegetasjon. Spesielt savnes trær.
Med andre ord – vi må tenke på nærområdene, vi må tenke på samspillet mellom næring, natur, kultur og infrastruktur.
Høyhus kan bidra til å gjøre Stavanger finere, men da må plassering og utforming være riktig og vi må tenke helhetlig. At 15-etasjers hus spretter opp «tilfeldig» i bybildet er ikke gunstig. Vi ønsker fornyelse, vi ønsker en fortetting og en vekst, men det må skje uten å ødelegge det historiske og unike i Stavanger. Stavanger har Nord-Europas største sammenhengende trehusbebyggelse. Venstre vil være bevare det kulturelle uttrykket trehusbyen er, og som gjør Stavanger forskjellig fra mange andre byer. Vi har også en middelalder arv som er viktig å ta vare på. Middelalderbyen i Stavanger er en av de største sammenhengende fredede kulturminnene i Norge. Det går an å tenke bevaring og utvikling samtidig. Alle byer trenger fornyelse, men en må beholde særpreget samtidig.
I et Nord-Jæren-perspektiv vil en befolkningsvekst og en fortetting i de urbane områdene kunne lette presset på landbruksjord. Rogaland produserer mat av god kvalitet til hele Norge og bevaring av matjord er meget viktig. Derfor må vi bremse nedbygging av god matjord. Å fortette eksisterende byer er bedre enn å bygge nye.
Å fortette langs kollektivakser har vært en suksess i andre byer. I Bergen har det vært en stor byggeaktivitet langs bybanetraseen. Fra sentrum til Nesttun viser foreløpige tall ca 425 000 m2 bolig og ca 990 000 m2 næring, i tillegg til offentlig virksomhet. Med en anslått byggekostnad på kr 20 000 per m2 blir det investert for ca 33 milliarder – altså ca. 15 ganger bybaneinvesteringen. (kilde: Kollektivmeldinga 2012 og Framtidens byer). Kan vi løfte områder av Stavanger på lik linje? Hva med en satsing langs kollektivtraseen på Hillevåg? Jeg frykter at investeringsviljen er mindre uten skinner langs traseen, men la oss nå håpe på et løft for området uansett.
Min visjon er derfor at vi klarer å fortette samtidig som vi tilrettelegger for at flest mulig kan reise kollektiv eller sykle til arbeid og barnehager. Samtidig som vi utvikler våre grøntområder til å bli enda mer attraktive for alle aldersgrupper. Byen som har det meste i nærheten, 10 minutters byen, kan være et mål eller et motto.
Venstre ser fremover i årets valgprogram, vi ser en by som trenger boliger. Vi ser en region som trenger bedre kollektivløsninger. Vi ser næringer som trenger omstilling. Vi ser et press på våre grønne områder. Venstre vil at vern og utvikling skal gå hånd i hånd. Det handler om trivsel.