Dessverre var Enebakk Venstre (EV) forhindret fra å kunne møte til tv-debatt hos Romerikes Blad i slutten av august. At EV blir tillagt en fordomsfull forventning til hva EV mener om ulv i en slik debatt, ser jeg som nødvendig å avklare. Ikke bare for å svare på fordommene, men også for å bringe debatten om ulv inn på et spor der ansvarsforhold og omgang med ulv kan avklares.
Konvensjoner og rovdyrforlik
Rovvilt er i Norge i begrenset omfang. Vi kan velge om vi vil ha dem eller om vi vil jakte på dem til det ikke er flere igjen. Vår vilje blir nok også styrt av internasjonale og nasjonale forpliktelser. Det hjelper ikke om menigmann har noen ønske om å utrydde rovdyra før vi også har en folkeavstemning om spørsmålet. Om EV vil eller ikke vil ha ulv i Østmarka har derfor ingen innvirkning på dagens situasjon om at ulven befinner seg i vår nærhet.
Internasjonale konvensjoner som Bern– og CITES– konvensjonen regulerer avtaler om truede dyrearter og utbredelsen av dem. Ulv står på liste II over dyr som må forvaltes på særskilt måte for å sikre at de overlever.
Nasjonale lover og reguleringer sørger for at vi også har et lovverk som følger opp de internasjonale forpliktelsene.
Nå kan enkelte partier gjerne ta opp i Stortinget om disse forpliktelsene er i henhold til våre egne ønsker om hvordan vi vil regulere vårt eget land. Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet og Gunnar Gundersen fra Høyre står sterkt på i Østlendingen/NRK tv-debatten i Trysil på at ulv ikke har noe å gjøre i Norge. Spesielt for dem er det også at ulven har vandret inn fra Russland/Finland. Dette gjør at det ikke er de opprinnelige genene fra den ulven som var her før og med det er det ingen grunn til at Norge skal føle noe ansvar for bevaring. Jeg vil tro at om en ulvestamme er utryddet siden 1960, så er det også vanskelig å få en ny med eksakt de samme genene.
Ulven vil vandre og søke nye revirer. Tettheten av ulv i mellomeuropa er langt større enn her i norden. Ulv vil man finne hele veien rundt Østersjøen og inn i Russland og Finland. Den ulven som engang befant seg her i landet hadde gener som har likheter med ulven fra Russland og Finland. En egenskap den finsk/russiske ulven har, er at den vandrer langt. Ulven i mellomeuropa vandrer ikke like langt. Det er vanskelig å forutsi hva det vil ha å si for antall ulv i Norge fremover, men for nå, er det ikke mange ulv her. Det er ikke mye som skal til for at den også kan forsvinne helt. Spørsmålet blir om ulv er et rovdyr som naturlig skal tilhøre norsk natur. EV ønsker at det skal være en mulighet for ulv i våre skoger.
Dette spørsmålet vil Vedum og Gundersen også ta opp i Stortinget og ny avgjørelse må tas der. Rovdyrforliket inngått i Stortinget 2011 må da eventuelt også forhandles frem på nytt. Mulig de internasjonale forpliktelsene er sterkere eller like sterke som andre forpliktelser vi har etter naturmangfoldloven og da hjelper det heller ikke hva Vedum eller Gundersen vil måtte mene. Da vil det bli som å mene noe om EU-reguleringer vi har forpliktet oss til å innføre her i landet, og å ville endre på dem eller kansellere dem.
Per i dag har Stortinget vedtatt at vi skal verne om ulv i ulvesonen, og da må vi rette oss etter det. Eneste alternativ er eventuelt å endre på den definerte ulvesonen. Motarbeidelse vil kunne skape uansvarlige situasjoner og snikskyting bør også straffes for det det er.
Skremselstaktikk
Enkelte politikere har sett skremsel som en måte å danne en opinion i mot ulv på. På Fylkesmannens informasjonsmøte i Enebakk kom dette klart til uttrykk fra en av Senterpartiets representanter. Det er enkelt å nøre opp under fordommer om ulv og å bruke disse fordommene i en prosess i å sanke stemmer til et lokalt valg. Uten at det i realiteten vil kunne få noen betydning for saken i seg selv.
Mange av overskriftene i media har også båret preg av å dra nytte av skremsel som taktikk for å skape interesse. Det blir igjen for enkelt å bruke prangende overskrifter når situasjonen viser seg å være langt mindre farlig enn det overskriften skal forsøke å formidle. Sensasjoner selger, men det er ikke sikkert det hjelper på hvordan vi skal regulere og leve med ulven.
Ordføreren vår gikk ut med en informasjon til skoler og barnehager om å være varsomme i skog og mark når de tar med mange barn i marka. Ordlyden var kanskje ikke helt den beste, men i innholdet og referanse til informasjonsbrosjyren om hvordan omgås ulv, var den utsendte informasjonen nødvendig i noen dager der skremsel ellers var påfallende. Man skal huske på at ulv er et vilt dyr og det kreves at man setter seg inn i hva man skal gjøre og hvordan man skal oppføre seg når man møter ulven. Mest sannsynlig og som vi ser av de rapporterte møtene med ulv, så trekker ulven seg unna. Løse hunder og hunder i bånd vil kunne ses på som konkurrenter i ulvens revir. De gode råd bør også følges da.
Ulven har vært i Østmarka de seneste 3 årene. Det er ikke mange tilfeller der menneske observerer ulv. Det er først nå denne sommeren at vi ser noen flere tilfeller. Dette kan være tilfeldig og det kan ha noen håndfaste bakenforliggende årsaker. EV ønsker at denne atferden skal observeres og gi kunnskaper til videre arbeid.
EV ser ingen grunn til at man skal gå rundt å være engstelig for ulven. Det er heller ikke grunnlag for å begrense bruken av marka. Når nå så mange viser redsel ønsker EV at kommunen skal kunne organisere tiltak for at folk skal få kunnskaper og at man skal kunne få hjelp til å redusere den redselen man har.
Ulvens atferd
Ulv som dreper sau er tragisk for både sauene og sauebøndene. Når ulv tar seg inn innenfor rovviltgjerdet blir skadene også alt for store. Det verserer flere forklaringer til hvorfor ulven tar seg inn. Noen hevder ulven har for lite mat i sitt habitat og derfor trekker inn der hvor sauen befinner seg. Allikevel er det fint lite ulven spiser av de sauene den dreper. Andre hevder ulven ser sauene som syke dyr og derfor angriper for å ta ut de syke. Og noen igjen, forklarer de store sauedrapene med at det er ulvens iboende blodtørstige drapslyst.
Det eneste vi helt sikkert vet, er at ulven vil drepe sau når den kommer innenfor rovviltgjerdet. Det er da viktig at fellingstillatelse blir gitt kun etter de strengeste kriterier, men at gode regler forefinnes for ulvesonen slik at de nødvendige tillatelsene vil bli gitt innen rimelig kort tid så tapene begrenses. EV forstår at det er blitt gitt fellingstillatelse på ulven i Trysil, men skulle gjerne sett at andre tiltak var utprøvd først.
Det er tydelig at de forskjellige forklaringene til ulvens atferd fremmer behov for nærmere forståelse og objektiv forskning på atferden. EV støtter denne type arbeid.
Rovviltgjerde
Gjerdet har i dag en utarbeidet standard våre ulveeksperter går gode for. Det innebærer et elektrisk gjerde med 5 eller 6 tråder der nederste tråd ikke har avstand mer enn 20cm fra bakken og 20cm mellomrom. Normalt vil dette holde når gjerdene blir satt opp av godkjente montører. Likevel betyr dette at gjerdene må ha periodevis vedlikehold. Da gjerdene ikke har periodevise kontroller og godkjenningsordninger, må sauebonden selv sørge for at alt er i orden. Dette er krevende og ikke alltid like lett for bonden selv. Små vedlikeholdsmangler gjør gjerdene usikre, og gjør det enklere for ulven å ta seg inn.
Leder i EV har selv drift av sau. Han har montert en ekstra jordet tråd nederst på gjerdet i bakkenivå. Dette er med på å sikre gjerdets funksjon nederst. Også dette gjerdet krever ettersyn og vedlikehold. En spenningsmåler kan være med å bidra til å varsle behov for ettersyn.
I andre land har de også forsket på enda sikrere gjerder. Disse vil gå minimum en halv meter under bakken og to meter over bakken. Et forskningsprosjekt i Tyskland fant at et slikt gjerde vil senke ulvens drapstall med minst nitti prosent.
I en debatt i sommer på NRK Østlandssendingen hevdet en representant fra Frp at ulven ikke graver og at det er en unormal atferd. Det blir vanskelig å forholde seg til en ulvedebatt med slike påstander. Av alt man vet, graver hunder. Trekkhunder har gjerder rundt hundegården som går også en hel meter under bakken. EV vil at Fylkesmannens erfaringer med ulv som kommer innenfor viltgjerder må være med på å danne grunnlag for Miljødirektoratet til å komme med nye standard rovviltgjerder og anbefaling til hvor de forskjellige standardene kan tas best i bruk.
Viltbestand i Østmarka
På informasjonsmøte i Enebakk kunne Fylkesmannen rapportere at det mest sannsynlig var nok vilt i marka, men at det ikke fantes sikre nok tall. Grunnlaget for tall oppgitt er observasjoner fra jakt rapportert inn til hjorteviltregisteret.
Andre på møtet fortalte om lavt antall bever, elg og andre hjortedyr samt økt antall småfugl og småvilt. Dette forklares med at ulven tar ut ca 100 elg i året og fordriver både rev og gaupe. Om det da stemmer at det er lite elg igjen, er det ikke unaturlig at jakt på elg må reguleres deretter. Inntil bestanden kan dokumenteres sikrere, vil derfor EV at jakt på elg reduseres eller opphøres. Dette vil selvfølgelig gå på bekostning av jegeres interesser, grunneieres økonomi og folks oppfatning av forhold i marka. Leder av EV er også grunneier og vil merke de samme konsekvensene som andre grunneiere.
Med liten elgbestand i marka og påstanden om at ulv derfor vil utvide sitt revir og jakte nærmere menneskers områder, vil det være direkte uansvarlig ikke å tilpasse seg ulvens behov for tilgang på mat. Styrket press på jakt på elg er derfor en direkte uansvarlig handling som vil fremprovosere de hendelser som også noen fremsetter som skremsler. EV vil derfor at det skal være en naturlig balanse som gjør at ulven ikke tyr unødvendig til uønskede handlinger. Det kan sikres bl.a. ved at store deler av Østmarka etableres som en nasjonalpark. En nasjonalpark vil bidra til gode vern og opprettholdelse av en god balanse i naturen. En nasjonalpark vil også bidra til at jakt vil foregå helt og holdent på naturens premisser. EV støtter ønsket om en utredning av et slikt tiltak og at et forslag til en forvaltningsplan utarbeides.
Sauehold
De mange ulveangrep som har vært den siste tiden er som tidligere nevnt, sterkt beklagelige og tragiske. EV vil at det skal tilrettelegges for ansvarlig og god sauedrift i nærheten av der det også lever ulv. Dette må gjøres med bistand fra Fylkesmannen. Det må vurderes type gjerder i forhold til den sauedrift som skal utføres. Det må vurderes om Fylkesmannen må bistå med en person som kan etterse gjerdene og det må vurderes om andre tiltak også kan iverksettes for å ta vare på sauene. Dette er kostnader vi i fellesskap må ta på oss. Den totale rammen for vern av rovdyr inkludert skadeutbetalinger, er oppgitt av Fylkesmannen til å være på cirka kr. 350mill. EV mener et godt samspill mellom natur og dyrehold er en forutsetning for at vi skal kunne overlate en velfungerende verden til våre barnebarn og at det er en nødvendighet at vi tar på oss disse kostnadene.