Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350.000 personer i løpet av de neste 20 årene. Antallet arbeidsplasser forventes å øke med 8 000 – 9 000 pr. år. Da kommer følgende problemstilling: Hvor skal disse menneskene bo, arbeide og hvordan skal de reise i fremtiden?
Plansamarbeidet Oslo og Akershus
Plansamarbeidet har som mandat å utarbeide et forslag til en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Plansamarbeidet er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Alle som bor i og rundt Oslo må regne med å bo tettere enn før, og transportutfordringene må hovedsakelig løses av kollektivtilbud.
Resultatet av dette arbeidet er klart til vedtak i november i år. I denne prosessen har alle kommuner fått muligheten til å komme med innspill og vi vet allerede nå hvordan planen kommer til å se ut.
Denne planen inneholder en knutepunktstrategi som kommunene må forholde seg til. Avviker man fra denne strategien vil det komme innsigelser fra fylkesmannen og planlagte byggeprosjekt vil bli stoppet.
I denne ligger det blant annet en føring om at 80 prosent av all boligbygging skal foregå i umiddelbar nærhet til et knutepunkt.
Det var derfor et tungt slag da Hurdal ikke var med på kartet i første høringsrunde. Etter iherdig jobbing fra Hurdal Kommune, klarte vi å få det til slik at Hurdal Torg ble etablert som et knutepunkt.
Dette er helt avgjørende for at vi som kommune kan ha forhåpninger om bedret kollektivtilbud i fremtiden da det er denne planen Ruter jobber ut i fra og forholder seg til når de former morgendagens kollektivtilbud.
Årsak til dette plansamarbeidet
Oslo og Akershus fylkeskommune ønsker en samordnet plan, slik at man kan levere et bedre kollektivtilbud, billigere enn i dag og få et sterkere vern av matjord. Denne planen åpner for å ta noe matjord i umiddelbar nærhet til knutepunkt, men gjør det samtidig vanskeligere å bygge på matjord andre steder. En avveiing mellom vekst og vern.
Befolkningsvekst
Hurdal opplever allerede nå en prosentvis stor fremgang i befolkningstallet. Per 1.7.2015 har Hurdal 2.811 innbyggere og flere blir det i årene som kommer. Det er helt avgjørende at vi som kommune har en plan for hvor disse menneskene skal bosette seg, slik at vi imøtekommer de planene vi blir pålagt i november og har boliger å tilby alle som ønsker å bosette seg her.
En bærekraftig utvikling
En utvikling kommer uansett, grunnet økt etterspørsel etter boliger i Hurdal. Spørsmålet er derfor om man ønsker en flekkvis utvikling, eller en styrt utvikling. En bærekraftig utvikling betyr helt enkelt at vi skal overlate Hurdal i en litt bedre forfatning enn da vi tok over. Da må man ta hensyn til økonomien, til det sosiale og til det miljømessige. Dette mener vi er en forutsetning for en god og styrt utvikling av Hurdal.
Det finnes muligheter for å stoppe tilstrømningen av mennesker som ønsker å flytte hit. Dette gjør man ikke ved å la ting være som de er. Da må Hurdal i så fall forringes.
Hva slags effekt ser vi?
Selv om sentrumsplanen ikke er vedtatt ser vi allerede nå effekter. Næringslivet investerer i Hurdal og står samlet om en felles plan. Det er en uvurderlig ressurs når man ønsker å videreutvikle ei lita bygd. Kommunen og næringslivet snakker godt sammen og sammen skapes det positivitet og samhold.
Hurdal har for alvor blitt satt på kartet. Et samlet arbeid av frivilligheten, kommunen og næringslivet har sørget for at Hurdal begynner å bli et velkjent sted, andre kommuner søker råd hos når de skal begynne sin utvikling. Hurdal bidrar langt utenfor kommunegrensene.
Positiviteten og engasjementet rundt denne utviklingen gjør at meget kompetente mennesker søker seg jobber i Hurdal. Som en liten utkantkommune er dette sjeldent.
Myter
«Det skal bygges fem-etasjers blokker i Hurdal».
Dette er feil. Hurdal Kommune sitt arbeid går ut på å regulere området. Dette området reguleres i et 50 – 100 års perspektiv og det gis derfor anledning til å bygge i høyden, fremfor å ta matjord. Dette er ikke et byggeprosjekt, men en planprosess.
«1000 boliger skal bygges i sentrum».
Dette er i likhet med påstanden over feil. Det presiseres at dette er en planprosess som gjør det mulig 50 – 100 år frem i tid.
«Bærekraft er et miljøbegrep».
Bærekraft betyr en balanse mellom fornuftig pengebruk, sosiale goder og miljøfotavtrykket vårt. Det er en måte å sikre oss mot store økonomiske konsekvenser, store miljømessige konsekvenser eller at folk begynner å slite eller får forringet livskvaliteten som en følge av våre vedtak.
Vi mener det er en forutsetning at vi har en styrt utvikling, slik at vi ikke leverer Hurdal i en dårligere forfatning enn da vi tok over og håper du er enig med oss.
Morten Skåningsrud
Lokallagsleder
Hurdal Venstre