Målsetningen med Familiens hus
Familiens hus er et tverrfaglig kommunalt tilbud som skal ivareta psykisk og fysisk helse hos gravide, barn, ungdom og familien. Kommunens primære helse- og sosialtilbud samordnes, samlokaliseres og forankres lokalt. Målsettingen er at familiene skal møte en helhetlig og familiestøttende tjeneste i ett og samme hus . Helse– og omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler norske kommuner å organisere sitt helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge etter modellen Familiens hus.
Oppbygningen av Familiens hus
Tanken er at fagpersonell utgjør et tilbud der det jobbes i fleksible team, og arbeidet vil fordeles i huset i tråd med brukerens behov og ønsker. Arenaen er den samme uansett innsatsnivå, og familier som ønsker det kan delta i aktiviteter og tiltak som arrangeres i flere av husets etasjer. Målsettingen er at det utvikles en god dynamikk og fleksibilitet, der brukernes og fagfolks kompetanse benyttes for å komme frem til best mulige løsninger for barn og familie. Grunnmuren er det faglige nivået, første etasje er tilgjengelig for alle barn og familier, andre etasje er rettet mot barn, unge og familier med individuelle behov og tredje etasje er forbeholdt barn, unge og familier med særskilte behov. Foreldre har hovedansvaret for barnet, og involvering av familien og styrking av deres ressurser vil være avgjørende for at familien utvikler sine mestringsferdigheter.
Forutsetninger for etablering av Familiens hus
Lavterskeltilbud innebærer at det skal være enkelt å komme inn i Familiens hus. I veilederen ”Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene” spesifiseres de viktige oppgavene i et kommunalt lavterskeltilbud. Familiens hus bør være åpent og ha lav terskel for alle barnefamilier i kommunen, uavhengig av sosial og etnisk bakgrunn. Dette vil kunne bidra til å redusere sosiale helseforskjeller. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid kan bryte ned eventuelle barrierer mellom de ulike tjenestene og skape større fleksibilitet.
Samlokalisering
Samlokalisering er en viktig faktor for å lykkes. Det gir god tilgjengelighet for brukeren, og danner grunnlag for styrket tverrfaglig samarbeid mellom faggruppene. Eksempler på faggrupper som kan samlokaliseres er: Helsestasjon for barn/unge, barnevernstjeneste, åpen barnehage, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), sosialtjeneste, NAV (ungdomsteam), frivillige organisasjoner, fastlege, skolehelsetjeneste, fysioterapi og kommunalt habiliteringstjeneste, kommunal psykisk helsetjeneste, tannhelsetjeneste, BUP (barne – og ungdomspsykiatri), politi (forebyggende tiltak).
Både Bodø, Fauske og Nordreisa kommune har vært med i prosjektet ”Forsøk med familiesentre i Norge 2002-2004” . Alle de seks kommunene som deltok i forsøksprosjektet har videreført modellen etter at forsøket var avsluttet. Tromsø har hatt sitt Familiens hus i flere år – nå håper vi Harstad står for tur!
Anita Mikalsen, 10.kandidat for Harstad Venstre
Maria Serafia Fjellstad, ordførerkandidat for Harstad Venstre