Klimaendringene er pågående. Den globale gjennomsnittstemperaturen stiger litt for hvert år. Havet varmes opp helt ned til 700 m og kan gi fra seg denne varmen utover mot 2100, noe som vil akselerere temperaturstigningen ytterligere. Været blir samtidig mer ekstremt. Dette så vi blant annet i høst da elva Opo i Odda raserte store deler av bebyggelsen langs elva. Hos oss har sommeren vært preget av mye vind, regn og til dels lave temperaturer. Kalde luftmasser ble stengt inne av kraftige vindsystemer (jet-vinder) høyt over oss, et fenomen både Aftenposten og Yr.no omtalte tidligere i sommer. Klimatrusselen er reell. Vi må endre samfunnsutviklingen, både for å stoppe utslippene og for å tilpasse oss klimaendringene. Dette omtales ofte som «det grønne skiftet».
I det offentlige ordskiftet hevder mange at den eneste veien å gå for å redde klimaet og planeten er å skru tiden tilbake ved f.eks. å redusere forbruk, fly mindre, spise annerledes enn i dag og blant annet bruke mindre energi. Miljøpartiet de grønne er kanskje det partiet som i størst grad assosieres med denne tenkningen. Ensidig fokus på en mer primitiv livsstil vil imidlertid svekke økonomien. En svekket økonomi vil gi store ringvirkninger, for eksempel rammes skole, helsevesen, evnen til god eldreomsorg og vi får større arbeidsløshet. Skal vi lykkes med en omlegging må vi ha en sterk økonomi. Det grønne skiftet skal sikre at teknologi og samfunn endres samtidig som velferden opprettholdes, og helst blir enda bedre.
Klimaendringene skyldes økningen av klimagasser i atmosfæren. FNs klimapanel har påvist at ca 69% av verdens samlede klimagassutslipp kommer fra bruk av fossile energikilder, særlig kull. Utslippene kan stoppes ved en massiv overgang til fornybare kilder, blant annet vannkraft, vindkraft og solkraft. Det internasjonale energibyrået (IEA) har nylig vurdert kostnadene ved skifte av energikilder og fant overaskende god lønnsomhet. Også FNs kommisjon for økonomi og klima (The Global Commission on Economy and Climate), der blant annet Jens Stoltenberg deltok, fant at det er lønnsomt å løse klimaproblemet, blant annet fordi ny kunnskap og behovet for nye teknologiske løsninger etter hvert vil omsettes i næringsutvikling og nye arbeidsplasser.
Det grønne skiftet viser seg i våre nærområder. På Hvaler har en rekke hytteeiere satt solpaneler på taket for å lage strøm. EU støtter prosjektet. Prosjektets idé er å lage et strøm-marked i miniatyr, der en hytte med overskudd selger til en med underskudd. Dette kalles desentralisert energiproduksjon. I flere stater i USA leverer nå huseiere strøm tilbake til nettleverandøren i stor skala. Det samme skjer i Europa, først og fremst i Tyskland. Kombineres solceller og små vindturbiner med batterier, blir hver huseier sitt eget kraftverk. Desentral energiforsyning ventes å få stor betydning i storbyområder og i utviklingsland. Generelt skjer det store klimadrevne endringer innen energisektoren i retning av større mangfold, flere aktører – nye teknologier tas i bruk og nye muligheter oppstår.
Et annet mulighetsområde er resirkulering. En sirkulær økonomi med utstrakt resirkulering vil kreve både ny og mer kompleks kompetanse og nye teknologiske løsninger. Også Klimatilpasning gir nye muligheter. Nedbørmengden i Norge øker trolig med 20-30% utover i dette århundret. Veumbekken kan bli åpnet gjennom Holmenområdet. Dette er klimatilpasning – en åpen bekk gir hyppige og mer ekstreme nedbørsmengder plass til å ekspandere. Samtidig berikes byrommet med et nytt bekkelandskap. Fredrikstad blad skrev nylig om asfalt som forvitrer raskere som følge av ekstreme nedbørsepisoder. Også denne problemstillingen vil kreve nye løsninger og kanskje nye typer materialer som skal tåle klimaendringene.
Fredrikstad kan bruke det grønne skiftet for å tilrettelegge for nye næringer og arbeidplasser i muligens helt nye typer bedrifter. Vi har gode forutsetninger. Institusjoner som Østfoldforskning og Høyskolen tilbyr forskning og kompetanse. Bedrifter som, bl a Frevar, Stene Stål og Norsk Gjenvinning er eksempler på miljøbaserte, problemløsende næringer. Og vi har visjonære bedriftsledere som utvikler ny bygningsmasse i miljø- og klimavennlig retning (f.eks Fredriksborg Eiendom på Wilbergjordet). Og vi har Værste, et område som kan huse mange spennende nye bedrifter. Venstre tok for noen år siden initiativet til en klimatilpasningsplan. Denne bør også omtale nye muligheter som følger av klimaendringene. Fredrikstad kan gripe muligheten og bli Norges mest miljøsmarte by. Venstre vil være en pådriver for en slik utvikling.
Tormod Schei har bakgrunn som klimasjef i Statkraft, har vært forfatter i FNs klimapanel og er 5. kandidat for Venstre til Bystyret.
(Publisert som kronikk i Fredriksstad Blad, 31. august 2015)