Da bystyret i vår behandlet rådmannens forslag til sparepakke, var det klart at for mange av oss var dette svært smertefullt. Ingen politikere jeg kjenner ønsker å skjære ned på tilbudet man gir til byens borgere.
Særlig vanskelig er det nå man ser at nedskjæringene rammer områder man lenge har kjempet for å styrke.
Venstre har siden valget i 2007 prioritert skolen i sine budsjettforslag. Vi har reversert foreslåtte kutt og vi har øket bevilgningene til undervisning. Dette var vi alene om i mange år.
Da Frp ikke lenger ønsket å være med å ta ansvar i en flertallskonstellasjon høsten 2012, gikk Venstre inn som en del av flertallet i bystyret, vel vitende om at vi hadde en vanskelig økonomisk situasjon. Vi ønsket blant annet å bidra til at skolen ikke skulle bli ytterligere rammet.
De siste tre årene har vi derfor klart å øke innsatsen i skolen. Vi har fått styrket skolen i Haugesund, trange tider til tross. Da sviktende inntekter rammet oss hardt i nå i vår, var det dessverre ingen vei utenom. Også skolen måtte ta sin del av de helt nødvendige nedskjæringene.
Alle som kjenner Venstres engasjement for skolen vet hvor smertefullt dette var. I ettertid, og særlig i valgkampens hete, hadde det vært lett å ta avstand fra vedtak vi hadde vært med på, skyve ansvaret over på andre, eller late som om dette var noe vi angret på.
Da hadde vi undergravd vår egen troverdighet, og slått bena under den viktige erkjennelsen at vi nå må prioritere beinhardt. Vi må kutte også når det rammer våre egne hjertesaker, når det rammer våre velgeres hjertesaker.
Dersom vi som politikere skal beholde den minste grad av troverdighet, må vi være i stand til takle kritikk og tåle at velgerne velger oss bort om de er uenige med oss. Hvordan kan vi vente at velgerne skal forstå alvoret i den situasjonen vi er i når vi innfører angrefrist på våre egne beslutninger?
Kuttene bystyret gjennomførte i vår var ikke ønskelige, men de var nødvendige. Vi kunne ha utsatt de ubehagelige vedtakene til etter valget og sluppet misfornøyde velgere. Det hadde gitt både oss og velgerne noe å angre på siden.