Adalsgrenda ligger som en stor nordsør orientert skålformet jordbruksdal med store rolige landskapsdrag. Her er store sammenhengende åkrer med gode avlinger. Raet er grensa mot øst. Åkerholmer, randsoner og ravinedaler med beitebakker som holdes i hevd skaper likevel en viss variasjon i kulturlandskapet.
I vest er grensa et sammenhengende høydedrag hvor Gråmunken og Adalsborgen og ”Børjern” er de høyeste punktene. Raet er en gjennomgående struktur fra siste istid, som gir særpreg til Vestfold-landskapet og formidler kunnskap om landets tidlige historie. Gjennom flere tusen år har den selvdrenerende sandjorden på Raet gitt gode forutsetninger for en jordbruksbosetting og dette preger fortsatt arealbruken. Samtidig har denne moreneryggen også fungert som en viktig kommunikasjonsåre til lands gjennom Vestfold. De tre landskapene Borrevannet, Fjugstad og Adal har enestående landskapskvaliteter med rik beholdning av kulturminner så vel som naturmangfold. Raet knytter dem sammen.
Det er blitt drevet matproduksjon på de rike Adalsjordene gjennom flere tusen år. Analysene herfra viser bl.a. at det har eksistert et sammenhengende jordbruk her fra ca 3.400 f.Kr. Det tidligste var basert på beitedyr, ca 100 år f.Kr ble det også dyrket korn. Bygda Adal er i dag meget viktig for landbruksproduksjonen i Horten og Tønsberg. Samtidig er bygda et godt bosted for mange familier.
Adal og Jareteigen i Tønsberg er det området og det lokalsamfunnet som kan bli aller sterkest berørt av ny dobbeltsporet jernbane fra Nykirke til Barkåker. Derfor bør Horten, Tønsberg og Re kommuner vær særlig oppmerksom på dette området. Nær halvparten av det 12 km lange dobbeltsporet kan få sin trase gjennom bygda Adal og Jareteigen på sørsiden. Dersom traseen legges via Bakkenteigen eller Skoppum øst, vil både kulturlandskapet og betydelige jordbruksarealer bli ødelagt av store fyllinger, eventuelt broløsninger.
Med en løsning på Bakkenteigen vil det sør for høyskolen bli bygget en 2,4 km lang fylling over Adalsjordene. Største bredde vil være 100 meter og største høyde sannsynligvis 20-25 meter. Dette vil dele bygda i to og legge beslag på den beste matjorden vi har å oppdrive i landet.
I debatten om fremtidig jernbanetrase gjennom Horten og Tønsberg er det særlig grunn til å være oppmerksom på de ulike korridorenes konsekvenser for lokalsamfunnene Nykirke, Skoppum, Kirkebakken og Adal. Fra Vestfoldbanens åpning i 1881 og frem til begynnelsen på 1970-tallet hadde Adal gleden av å ha egen stasjon. Det var et samfunn med egen butikk, stasjon, lokale bedrifter og skole (på Ra). I dag er Vestfoldbanen en barriere og situasjonen vil bli langt verre med en dobbeltsporet jernbane fra Bakkenteigen eller Skoppum øst frem til Barkåker.
For Adal og Jareteigen som lokalsamfunn vil korridoren Skoppum vest med tunnel gjennom skogområdet Tangsrød være den klart beste. Den løsningen vil sikre jordbruksbygda og kulturlandskapet for mange generasjoner. Samtidig unngår man konflikter knyttet til tettheten av rike kulturminner i området.
