Av Målfrid Vogt.
Publisert på op.no/debatt 27.08.2015
Høyre er blitt ja-partiet fremfor alle. Det er en fin retorisk hersketeknikk, for da må vel alle som er imot det de sier være negative. Og det vil jo ingen være. I Østlands-Posten 20. august er det Sven Marius Utklev Gjeruldsen-Halle som vil at Larvik skal bli en ja-kommune, under overskriften «Ja til utvikling». Det dreier seg da selvsagt om en form for byutvikling Høyre er positive til. Nærmere bestemt er Gjeruldsen-Halle positiv til Sverre Sundstens forslag om å bygge et boligtårn på Vadskjæret, midt i strandsonen og utsikten til dem som oppholder seg bak.
Venstre mener Larvik kommune ikke skal si ja til hva som helst. «Nei» er et vel så viktig ord som «ja» når man utvikler en by. Den som ikke er villig til også kunne si «nei», vil ikke sin by vel. Larvik er en kommune med for sterke kvaliteter og stort potensiale til at vi kan la oss avspise med løsninger som i sum senker kvaliteten i området.
Det stemmer, som Høyre påpeker, at vår kommune har store muligheter de kommende årene. Når togforbindelsen til Oslo og Grenland blir raskere, vil folk kunne pendle både mot hovedstaden og Telemark, og vi kan få en ønsket tilflytning. Men folk som da velger Larvik, vil velge byen av én årsak: Kvalitet og særpreg. De vil flytte fordi det er vakkert her, på grunn av tilgangen til sjøen og naturen rundt. Larvik er rik på muligheter. Da virker det mot sin hensikt å bygge ned de fineste områdene med massive tårn på en måte som kun vil gagne utbyggeren og de som vil bo i tårnet, mens andre får sperret kontakten med sjøen.
Larvik kommune har god plass, i areal større enn Oslo kommune. Vi trenger ikke, som Oslo, å bygge ned havner og sjønære tomter. Vi kan i stedet utvikle disse områdene på en måte som er mer innbydende for både byens nåværende og kommende befolkning, samt tilreisende.
Venstre vil ha utvikling, men da kvalitetsutvikling. Vadskjæret, med sin flotte by- og fjordnære beliggenhet, bør først og fremst komme oss alle til gode.