Skolehelsetjenesten og helsestasjonene er viktige tjenester. Det skjer nå en opptrapping grunnet regjeringens samarbeid med Venstre og Krf. De økte overføringene til kommunene skal og bør gå til det Stortinget har sagt, men det er mange kommuner det ikke skjer i, men i Ski er det nå en positiv utvikling.
Ski kommune har økt ressursene til skolehelsetjenesten og helsestasjonen med 23% de siste årene fra 12,4 til 15,3 årsverk, og dette skal videre økes fremover i tråd med bevillinger over statsbudsjettet, og Stortingets ønske om å styrke tjenesten. Samarbeidet på Stortinget har ført til overføringer av ekstra midler i Ski kommune også, noe som er svært gledelig. Satsingen på tidlig innsats er historisk og jobben må vi i hovedsak gjøre i kommunen.
Skolehelsetjenesten og helsestasjonene i Ski er svært viktig for å sikre alle barn i vår kommune en god start på livet. Det drives mye godt arbeid i Ski kommune, men det er alltid rom for forbedringer.
– Venstre og Krf får store gjennomslag med regjeringen for å satse på tidlig innsats. På budsjettene for 2014 og 2015 ble det totalt bevilget 455 mill. over statsbudsjettet til kommunene for å styrke skolehelse -og helsestasjonstjenesten. Venstre kommer til å kreve penger helt til vi er i mål med en opptrapping, sier Hille, og jeg vil være vaktbikkje i kommunestyret så pengene brukes rett her.
– Samtidig bekymrer det når nesten halvparten av pengene ikke blir brukt til det som er Stortingets intensjon i kommunene, det er bra at det stort sett er stor enighet fra ytterste høyre til ytterste venstre om at dette er viktig i Ski, sier Hille
– Skolehelsetjenesten, helsestasjoner, barnehage og skole er viktig for sosial utjevning og noe av det viktigste vi har for at alle barn skal få noenlunde like muligheter. For oss er det viktig at ikke barns bakgrunn blir for avgjørende for deres fremtid, sier Hille.
– Vi vet at de første to årene i et barns liv har mye å si for barns utvikling. Vi vet f.eks at omsorgssvikt kan føre til underutvikling av hjernen som igjen gjør at barn sliter på skolen. Det er derfor mye å spare på å investere i barn. Da forebygger vi i stedet for å reparere syke voksne. Det er et lett regnestykke. Ifølge Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet koster psykiske lidelser samfunnet mer enn 185 mrd. kroner i året, en opptrapping av skolehelsetjenesten og helsestasjonene koster noen hundre millioner til sammenligning; det er vel egentlig ikke noe å lure på, sier Hille.