I takt med forventet befolkningsvekst vil Marka bli gjenstand for økt slitasje og belastning på naturen, og områdene nærmest byggesonen vil være mest utsatt. Ved å tilrettelegge randsonen i Marka kan vi bidra til økt friluftsliv for ulike brukergrupper og i nærområdene der folk bor, samtidig som vi skjermer de mer sårbare områdene for den tyngste slitasjen.
– Forslaget handler først og fremst om å tilrettelegge for at flere kan bruke den flotte Oslomarka uavhengig av funksjonsevne. Dessuten vil aktivitetssoner åpne for at man forsiktig kan legge bedre til rette for mer idrettsaktivitet i Marka, men kun når det ikke er fare for at det skal gå på bekostning av naturverdiene, sier Espen Ophaug.
Med tiltak menes utendørs anlegg som for eksempel løyper for ski/skileik, tilrettelagte sykkeltraseer, lysløyper og tilrettelegging for klatring flere steder. Det åpnes ikke for å anlegge baner eller haller i Marka. Slike tiltak er hindret av Markaloven § 5.
– Vi mener det er riktig å åpne for mer bruk av Marka gjennom løyper, sykkeltraseer og klatreanlegg, men er glad for at bestemmelsene er krystallklare på at det ikke åpnes for større anlegg.
Avgrensning av aktivitetssonen er basert på en analyse av ulike egenskaper ved Marka, der hensikten har vært å definere områder som tåler en viss tilrettelegging uten å gå på bekostning av viktige naturområder eller områder for friluftsliv der naturopplevelsen er det vesentligste. Bestemmelser for sonen åpner for rekreative, utendørs aktiviteter, også slike som ikke tradisjonelt har vært oppfattet som «Marka-aktiviteter», i den hensikt å møte ulike aldersgruppers behov og ta hensyn til endrede aktivitetspreferanser.
For å tilrettelegge for økt bruk av Marka er det behov for å utbedre og utvide løype- og turveinettet. Det er ønskelig å binde sammen traseer, anlegge flere helårstraseer og å oppgradere skiløyper. Det angis derfor fremtidige utvidelser og nye større løype-/turtraseer på plankartet.
Anlegget på Linderudkollen er ikke et eksempel på tiltak som faller inn under aktivitetssone. Dette er et større anlegg som ble godkjent før kommuneplanen ble lagt fram. Linderudkollen har blitt godkjent på dispensasjon, fordi det er et bredt ønske om å anlegge et trenings- og konkurranseanlegg for langrenn i denne delen av Oslomarka. Slike dispensasjoner er – og skal være – sjeldne, men kan innvilges i særskilte tilfeller når det faller inn under markalovens formål om å fremme og tilrettelegge for idrett.
Høyre og Venstres merknad om aktivitetssone i Finanskomiteen
«Komitéens medlemmer fra H og V viser til at kommuneplanens bestemmelse § 10 nr 5 åpner for tillatelse til tilretteleggingstiltak for utendørs fysisk aktivitet og friluftsliv/idrett for ulike alders- og brukergrupper. I retningslinjene nevnes eksempler; anlegg for ski/skileik, sykkeltraseer og klatreanlegg. Andre tiltak som kan tenkes er f.eks. baderamper for rullestolbrukere. Tiltakene utformes slik at de skal ivareta viktige landskapselementer, natur og verneverdier (tilpasses landskapet, minimale terrenginngrep, reversible inngrep) for eksempel stirydding for terrengsykkel.
Disse medlemmer viser til at at det kun er mindre tekniske bygg, maks 50 kvm BYA, som kan tillates i tilknytning til anlegget f.eks. skjul til snøkanon og prepareringsmaskin for ski/akebakke/snøpark. Bygg som ikke er tekniske og i tilknytning til anlegget tillates ikke. For eksempel tillates ikke tiltak som klubbhus, kiosk, idrettshall, varmestue, kafe, tribuner, båtopplagsplasser, naust, flombelysning, inngjerding, nye golfbaner og nye slalåmbakker uten å gjennomgå en full reguleringsprosess. Tiltakene skal være allment tilgjengelig og tilgjengelighet til omkringliggende områder skal sikres. Inngjerdinger tillates ikke.
Disse medlemmer presiserer at tiltakene er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og skal avklares etter markaloven. Søknadsprosessen er styrket gjennom at relevante interesseorganisasjoner skal høres gjennom nabovarsel i tillegg til naboer og direkte berørte.»