Er nasjonale prøver rett vei, og bør det blir flere?
Jevnlig blusser debatten om prøvenes verdi opp. Nasjonale prøver skal brukes av lærerne for å følge opp elevene og for å danne grunnlaget for tilpasset opplæring. Måling er positivt i den forstand at en ser hvor man skal sette inn ekstra innsats og kan måle endring over tid, for deretter å kunne se hvilke tiltak som virker og ikke, men målingene i seg selv er begrenset. Et barn kan aldri måles kun utifra resultatet til en kartleggingsprøve. Faglig fremgang kan måles, mens sosiale ferdigheter, og at alle barn kan være seg selv i en inkluderende skole, er viktige aspekter som prøvene ikke tar hensyn til. For meg som mor er det viktig at mine barn har det bra på skolen. Det er viktig at de er ivrige etter å lære, men at de kan få rom og trygghet til å lære på sin måte, og det er viktig at de skaper gode relasjoner med andre barn. Dette igjen mener jeg gir et godt grunnlag for å ta opp ny, faglig lærdom. Kontaktlæreren har god oversikt over sin klasse og sitter med ekspertise langt utover det nasjonale prøver kan kartlegge. Vi politikere kan bruke statistikk fra nasjonale prøver til å utvikle skolepolitikk videre, men vi må bruke den med omhu. Dette er ikke hele sannheten!
Selv om barna er små får de med seg resultatene. De vet godt hvor de ligger an i klassen, og de vet hvor de er i forhold til de andre barna i de ulike fagene. Økt fokus på måling gir ofte økt fokus på rangering, og dette kan ha stor konsekvens for motivasjonen til å lære. Venstres partileder Trine Schei Grande har tidligere utalt: Det kan ikke være noe mål i seg selv å ha flest mulig prøver. Tiden er inne for å vurdere kvaliteten. Dette tror vi i Ullensaker Venstre er viktig også i Ullensaker. Vi skal ha rett antall prøver for å legge best mulig til rette for tilpasset opplæring, men det daglige fokuset skal være på klasseledelse og ikke på forberedelse og gjennomføring av nasjonale prøver.
Tidlig innsats er viktig
Mange barn henger etter allerede fra 1.klasse, og desto lenger barna kommer i utdanningsløpet jo vanskeligere blir det å løfte de svakeste elevene. Tidlig støtte og god klasseledelse er kritisk. Venstre mener derfor at vi må et mye større fokus på læreren, og satse på en god arbeidsmetodikk med økt lærertettheten, spesielt for 1-2 trinn. Det er et paradoks at barnehagen har en ansatt og en pedagog per seks barn, mens det er ingen regler for hvor mange elever det skal være i en klasse, eller hvor mange barn det skal være per lærer.
Utdanningsforbundet ønsker maks 18 elever pr lærer i 1. – 4. klasse. Dette er noe Ullensaker Venstre støtter. I tillegg vil vi frigi læreren så han/hun har tid til å være lærer. Vi vil ha en inkluderende skole. Vi vil ha mindre skolebyråkrati, karakterfri barneskole, bruke nasjonale prøver med omhu, og vil vil ha flere helse- og miljøarbeidere inn i skolen .
Kristin Engely – 2. kandidat Ullensaker Venstre
Dette leserinnlegget sto på trykk i Romerikes Blad 18. august.