Kjære ordfører Madsen!
Min artikkel Om den politiske kjærlighetens saltomortaler ble visst ikke så godt mottatt hos deg. Det forstår jeg, for jeg brukte et sproglig grep fremfor å stille deg (og andre) spørsmålene i klartekst. For det er en del jeg lurer på, forstår du. Og når de som best kan opplyse velgerne i Eidsvoll om sine grunner velger å ikke gjøre det så må det vel være lov å spørre.
Selv om man leser protokollene kommunen legger ut på sin hjemmeside fra møtene i folkevalgte organer, leser lokalavisen EUB på papir og nett, og følger med på de ulike partienes hjemmesider, sider på Facebook eller på Twitter, så er det ikke all informasjon som kommer frem i offentlighet. Selv om den burde det.
Mine spørsmål kan deles i følgende temaer: Hvilke partier har samarbeidet i Eidsvoll de fire siste årene, hvorfor har de samarbeidet, og hva har de samarbeidet om?
Dette innlegget handler om hvilke valg de ulike partiene har gjort i den siste valgperioden. Vakgene handler om hvem som samarbeider med hvem, og hvorfor.
- Budsjettet for 2012 ble foreslått og vedtatt av de rødgrønne partiene.
- Det rødgrønne samarbeidet sprakk i 2012, og Ap og SP beskyldte hverandre for å ha brutt samarbeidsavtalen.
Det er umulig for andre enn de tre rødgrønne partiene å avgjøre hvem som faktisk brøt avtalen, fordi avtalen om politisk samarbeid ikke er offentliggjort. Selv ikke tre år efter at samarbeidet sprakk.
Første spørsmål: Burde ikke en politisk avtale om hva som skal gjøres i Eidsvoll gjøres offentlig kjent for innbyggerne?
Andre spørsmål: Hva var grunnen til at Ap valgte å samarbeide om budsjett og handlingsplan med FrP?
Det er sikkert ikke bare meg som lurer på hvorfor Ap velger å samarbeide med en av sine definerte hovedmotstandere. La oss derfor se på hvilke alternativer Ap hadde, for å erstatte SPs tre stemmer i kommunestyret. Ap kunne gjort som i 2007, gått til kommunestyrets tre minste partier; KrF, Venstre og EDB. Da hadde man ikke gått spesielt langt til høyre rent politisk. Ønsket man seg en stor og stabil partner kunne man gått til Høyre. Jeg sier ikke at å velge et av disse alternativene ville ført frem, men hvorfor forsøkte man ikke?
I 2007 laget Ap sitt eget budsjettforslag, og møtte opp i formannskapet uten å være sikker på å få flertall. Man burde kunne forvente av kommunens største parti at det klarer å lage et eget budsjettforslag, og dermed vise frem sin egen politikk, og forhandlingsgrunnlag.
Tredje spørsmål: Hvorfor laget ikke Ap sitt eget budsjettforslag for 2012?
- Fremskrittspartiet valgte bort borgerlig samarbeid.
Det fjerde spørsmålet må nesten Aps samarbeidspartner gjennom de tre sist årene, FrPs Finn Terje Tønnessen svare på. Arbeiderpartiet har styrt Eidsvoll i mange tiår, ofte med rent flertall. For lokaldemokratiet og for Ap selv kunne det være sunt med et skifte. Men skal man få til et skifte må man ha et alternativt flertall. Dette kunne FrP bidratt til, ved å si til sine budsjettpartnere fra 2011 at FrP ønsket å lage budsjett også for 2013, og i tillegg invitere SP til å bli med.
Fjerde spørsmål: Hvorfor valgte FrP å samarbeide med Ap fremfor å forsøke å videreføre det borgerlige budsjettsamarbeidet fra året før?
- Storkoalisjon om budsjett for 2014
Efter budsjettet for 2013 gav du signaler om at eiendomsskatt måtte vurderes. Det fikk din budsjettpartner Tønnessen til å tenke at et borgerlig samarbeid ikke var så dumt likevel. Høyre og FrP, efterhvert også KrF og EDB ble med. Venstre også, men Venstre valgte å hoppe av. Av flere grunner. Kravene til hemmelighold – og selv om tiltakene i budsjettet var gode var finansieringen luftig som en sufflé. Det pussige var at Ap valgte å henge seg på. Muligens hadde en intern prosess i Ap avklart at Ap ikke vil ha eiendomsskatt.
Det var efter dette budsjettet at fylkesmannen satte foten ned, og Eidsvoll havnet på Robek-listen.
Femte spørsmål: Hvorfor sørget ikke du som øverste politiske ansvarlige for budsjettsamarbeidet for at budsjettets inntektsside ble kvalitetssikret før budsjettbehandlingen i kommunestyret?
Sjette spørsmål: Er det urimelig å forvente at kommunestyrets tre største partier klarer å lage en ordentlig skriftlig begrunnelse for inntektssiden av budsjettet – enten det gjelder skatteinntekter, pensjonsforpliktelser eller innsparinger og effektiviseringer?
- Krisebudsjett
Da fylkesmannen hadde underkjent budsjettet for 2014 bestemte Ap, Høyre og FrP seg for å kutte de offensive tiltakene, selv om fylkesmannen anbefalte å bruke av oppsparte midler (på fond). Begrunnelsen til fylkesmannen var at da kunne de folkevalgte, de ansatte og innbyggerne få bedre tid til å vurdere hva kommunen skulle håndtere sine økonomiske utfordringer.
Syvende spørsmål: Hvorfor valgte Ap, FrP og Høyre å gå inn på brå kutt i driften, fremfor å følge fylkesmannens anbefaling?
- Overkjøringen av KrF og EDB
Da formannskapet fikk oversendt verbalforslagene til det vedtatte budsjettet for 2014 til behandling, valgte Ap, FrP og Høyre å stryke de forslagene som kom fra samarbeidspartnerne KrF og EDB. Det ble gitt klar beskjed i formannskapet om at dette ikke skulle diskuteres. Da fylkesmannen så underkjente tallbudsjettet kom Ap, FrP og Høyre til formannskapet med et budsjettforslag med en rekke kutt, uten at de to siste partiene bak budsjettvedtaket for 2014 ikke var informert på forhånd. Likevel valgte KrF og EDB å stemme for krisebudsjettet.
Åttende spørsmål: Etter den behandlingen KrF og EDB fikk av sine verbalforslag i det ordinære budsjettet for 2014og manglende informasjon om krisebudsjettet, hvorfor valgte dere likevel å stemme for krisebudsjettet?
Oppsummering
Disse spørsmålene, kjære ordfører, er kanskje å mase om sneen som falt i fjor. Spesielt fordi jeg ikke nevner den politikken som er kommet ut av samarbeidet, og dermed som en konsekvens av de valgene jeg har nevnt i dette innlegget. Mitt poeng er at de valgene du og andre har tatt har ført til en rekke politiske vedtak som har hatt store konsekvenser. Uheldige konsekvenser. Det er mange som mener at det finnes alternativer til disse vedtakene. Du kunne selv bidratt til alternativene, ved å ta andre valg enn de du faktisk har tatt.
Det hører med til valgkampen spekulere i hvem som kommer til å samarbeide i neste periode. Det gjør partiene selv, velgerne og ikke minst media. Ofte overskygger disse spekulasjonene debatten om hvilken politikk som skal føres. Skal det bli noen kvalitet over f.eks medias spekulasjoner om samarbeid så må de faktisk vite noe om hvorfor samarbeidskonstellasjonene har blitt som de har blitt. Dette er det du og noen få andre som faktisk kan svare på.
Innlegget ble publisert på Lesernes EUB 16.august.