Villaksen er under press. Elveeiere og sportsfiskere roper på politisk handling. Venstre mener omfattende grep må tas for å ta vare på de gjenværende bestandene av nordatlantisk villaks.
I Stjørdalens Blad kunne vi nylig lese et innlegg med indignasjon over lokalpolitisk taushet knyttet til elva og lakseoppdrettsindustriens virksomhet. Lakselus og rømt oppdrettslaks truer elveeiere og småsamfunn langs norske elver og gjør at mange frykter for fremtiden. Det er en bekymring som Venstre deler.
Laksen er en symboltung fisk. Fra sin fødsel i elvegrusen i Rennebu, Holtålen, Meråker og andre elvedaler, tilbringer den 2-5 år i elva før den legger ut på en risikofylt ferd til beiteområder i Nord-Atlanteren. Der tilbringer den 1-4 år før den returnerer akkurat dit den engang ble født. Selv vi som aldri har fisket laks, lar oss fascinere av denne elvenes sølvblanke torpedo – opphav til myter og sagn langs hele kysten. Laksen er et av naturens store mirakler som vi er forpliktet til å ta vare på.
Norge er verdens største enkeltforvalter av Atlantisk laks, men dessverre er laksen utryddet laksen i hele 60 vassdrag. I mange elver er fiske ikke lenger tillatt. I Hardangerfjorden er ikke en eneste elv lenger åpen for sportsfiske. Det gir store tap for rettighetshavere og sårbare lokalsamfunn. Årsakene til denne tilbakegangen er selvsagt sammensatt, men forskere og fagfolk er enige om at den viktigste trusselen mot villaksen er representert ved lakseoppdrettsindustrien gjennom rømt oppdrettslaks og særlig lakselus.
Havforskingsinstituttet har anslått et svinn fra utsett til slakt på over 20 %. Denne laksen går opp i elvene og gyter med bestander av vill laks. Slik mister villaksstammene sitt opprinnelige arvemateriale. Konsekvensen er færre yngel enn normalt, og at avkommet blir en hybridlaks som overlever dårligere i naturen. Det har ikke villaksstammene råd til. Den alvorligste og best dokumenterte trusselen mot ville bestander er likevel lakselus. Dette er en parasitt som finnes naturlig i havet, men i store konsentrasjoner tar den livet av både utvandrende smolt og endog voksen fisk. Og jo flere verter i form av oppdrettslaks, jo mer lus. I fjordsystemer som Sognefjorden og Nordfjord har forsking vist at lakselus fra oppdrettsanleggene har tatt livet av hele årsklasser av laksesmolt. Og det er selve oppskriften på utryddelsen av en art som Norge har et særlig ansvar for å ta vare på – den atlantiske villaksen.
Venstre forstår sportsfiskere og elveeieres frustrasjon. På samme måte som han ikke lar sine kuer beite på naboenes åkrer og springe fritt rundt i bygda, kan ikke samfunnet akseptere rømningstall på opp mot én million rømte oppdrettslaks årlig. Norsk Institutt for Naturforsking har anslått at gitt dagens utvikling vil andelen oppdrettslaks overstige 50 % i store deler av landet om 100 år. Når vi vet at det er oppdretterne selv som er ansvarlig for å rapportere sine egne rømningstall, gir dette grunn til bekymring.
For Venstre har naturen en egenverdi. Vi har ingen rett til å utrydde unike arter og ødelegge naturområder selv om dette kan gi oss stor profitt. Lakseoppdrettsindustrien har kommet for å bli og gir i dag inntekter og arbeidsplasser langs kysten. Næringen har til nå høstet stor velvilje hos norske politikere, men Venstre mener at tiden nå er inne for å ta sterkere politiske grep overfor en industri som i liten grad har evnet å ta inn over seg samfunnets krav om bærekraftig drift. Skal oppdrettsindustrien ha en fremtid, må dens virksomhet over i bærekraftige former slik at elveeiere i Trondheimsfjorden og andre deler av landet ikke behøver å frykte for fremtiden.
Forurenser skal betale. Så lenge oppdrettsvirksomhet i åpne merder fører til stor spredning av lakselus og høyt antall rømt oppdrettslaks hvert år, burde vi kanskje vurdere en ordning med miljøavgift på laks produsert i åpne merder inntil produksjonen kan skje i lukkede anlegg som ikke forurenser omgivelsene. Vi er nødt til å bruke både avgifter og incitamenter som sikrer at Norge forblir en oppdretts-stormakt basert på bærekraftige produksjonsformer også i fremtiden.
Venstre er et miljøparti. Vi krever et aktivt forvaltningsregime der snevre næringsinteresser ikke får forrang foran våre grunnleggende forpliktelser til å ta vare på naturen. Venstre er villaksens venn.
Leif Eggen
Ordførerkandidat for Venstre
