Læreren bidrar til å gi barna våre muligheter til å utvikle sine ferdigheter, og har en helt sentral rolle i arbeidet med å bygge fremtidens Norge. Læreren er den viktigste faktoren i skolen, og skolen er den viktigste institusjonen i samfunnet. Derfor må vi satse på lærerne, både de vi har i dag og de mange vi vil trenge i fremtiden. Lærere må både ha kunnskap og evnen til å dele den, i tillegg til å ha omsorg for elevene. De gjør en formidabel innsats hver dag.
Men lærerne klarer ikke å løse alle oppgaver alene. Læreren skal både undervise, og sørge for at elevene blir meningssøkende, skapende, arbeidende, samarbeidende, allmendannede, miljøbevisste og integrerte mennesker. (Læreplanen)
I tillegg skal lærerne arbeide i team, involvere elevene i utforming av læreplanmål, tolke kvantitative og kvalitative data, bruke resultatene av disse til å utvikle nye praksis- og evalueringsformer, lese og vurdere forskningsresultater og delta i skolens organisasjonsutvikling.
Tiden strekker ikke til. Vi må gi lærerne mer tid til å være lærere. Vi må ha tillit til at lærerne gjør jobben sin uten å bli detaljstyrt. Vi vil derfor rydde opp i skolebyråkratiet og vi må frigjøre mer tid til undervisning og individuell oppfølging av den enkelte elev. Læreren skal være lærer og ikke byråkrat.
Venstre vil gjøre det mer attraktivt å være lærer. Vi trenger større rom for utvikling og tildeling av mer ansvar, mer mulighet for faglig oppdatering, og et høyere lønnsnivå å strekke seg mot. I dag ender dyktige lærere som vil klatre på karrierestigen gjerne opp i administrasjonen eller ledelsen. Venstre vil beholde de dyktigste lærerne i klasserommet. Det må bli mulig å gjøre karriere samtidig som man fortsetter å undervise.
Venstre vil gjenreise respekten for læreryrket. Vi vil derfor ha en femårig masterutdanning, som vil heve statusen på lærerutdanningen og gi mer lærerne faglig trygghet i profesjonsutøvelsen. Mer kunnskap og kompetanse må samtidig medføre større frihet til å bruke det faglige skjønner. Vi har tillit til at kompetente lærere finner de løsninger som hun eller han mener er best for elevene.
Venstre foreslår følgende 10 tiltak:
- Plan for å rekruttere flere lærere til skolen
Statistisk sentralbyrå (SSB) har estimert at man kan komme til å ha en underdekning på ca. 11 000 lærerårsverk i 2020. For å styrke skolen er det helt avgjørende at flest mulig lærere faktisk blir værende i skolen, at rekrutteringen av nye lærere øker og at flere lærere kommer tilbake til yrket de i utgangspunktet er utdannet til.
Venstre fremmet forslag om tiltak for å rekruttere flere lærere fra andre yrker, beholde lærere som er i skolen i dag og rekruttere lærerutdannede til å ønske seg arbeid i skolen. (Dokument 8:9 S (2014-2015)). Forslaget ble nedstemt i Stortinget.
- Utvide grunnskolelærerutdanningen til en femårig mastergrad.
Lærerutdanningen bør utvides til en masterutdanning som gir rom for mer praksis og mer faglig fordypning. En masterutdanning vil bli mer attraktiv for studentene og gi grunnlag for en større grad av faglig tyngde og trygghet i rollen som lærer.
Venstre fremmet forslag om femårig lærerutdanning allerede i 2007 (Dok8: 36 (2007-2008). Vi er utålmodige og vil at eksisterende prøveordninger snarlig blir et permanent tilbud over hele landet.
- 500 mill kr til videreutdanningstiltak for lærere.
Lærere må hele tiden ha rett og plikt til å fornye og videreutvikle sin fag- og yrkeskompetanse. Vi må derfor sørge for gode ordninger for systematisk videreutdanning. Særlig viktig er det å tilby videreutdanning til ufaglærte lærere.
Venstre har gjennom samarbeid med regjeringen fått gjennomslag for styrking av etter- og videreutdanningstilbudet for lærere, og vi har gjennom budsjettsamarbeid sørget for et kompetanseløft for ufaglærte lærere. Vi vil videreføre satsingen, og vil i budsjettet for 2016 sette av 500 mill kr til videreutdanningstiltak for lærere.
- Reduksjon av skolebyråkrati
Forventningene til lærerne har vært økende de siste tiårene. Krav og forventninger kommer fra både elever, foreldre, skoleledelse, skoleeiere og samfunnet for øvrig. Videre har kravene til dokumentering, registrering og rapportering i skolen økt.
Mer tid til byråkrati betyr mindre tid til undervisning og elevkontakt. Derfor vil Venstre redusere skolebyråkratiet og foreslår en full gjennomgang av regelverk og styringsdokumenter som bidrar til å byråkratisere skolehverdagen. Læreren skal være lærer, ikke byråkrat.
Venstre fremmet forslag om redusert skolebyråkrati i fjor høst. (Dokument 8:9 S (2014-2015)) i form av en plan for hvordan skolebyråkratiet kan reduseres med 25 pst. slik at læreren får mer tid til hver enkelt elev. Forslaget fikk bare Venstres stemmer og en fra Krf
- Øke opptakskravene på grunnskolelærerutdanningen
Venstre er fornøyd med at opptakskravet til grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning fra 2016 vil være 35 skolepoeng, karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i matematikk (Lærerløftet).
Venstre mener det er viktig å sikre at alle lærerstudenter har tilstrekkelig kompetanse i de grunnleggende ferdighetene, og vil jobbe videre for å øke karakterkravet i norsk. Først må en imidlertid avvente effekten av økt opptakskrav i matematikk.
- Flere karriereveier for lærere
Administrative stillinger er den vanligste karriereveien for dyktige lærere. Vi må beholde flere dyktige lærere i klasserommet, og sørge for at de får både utviklingsmuligheter og anerkjennelse for å undervise.
Det må derfor tilrettelegges for videreutdanning i kombinasjon med undervisningsstilling og en må se på belønningsordninger. Kompetanseheving i undervisningsstillinger må lønne seg.
- Innføre en sertifiseringsordning for lærere
Venstre ønsker å innføre en ny ordning for godkjenning eller sertifisering av lærere i skolen i samråd med berørte parter i skolesektoren. Sertifiseringsordningen vil sikre bedre kvalitet i tilbudet og må sees i sammenheng med rett og plikt til kompetanseheving.
Sertifiseringen vil kunne ha betydning for hvilke oppgaver og hvilket ansvar lærerne skal ha på skolen, og vil derfor også ha betydning for lønnsfastsettelsen. Flere andre land har en tilsvarende sertifiseringsordning, deriblant Sverige.
- Flere doktorgradsutdannede i skolen
Skolen trenger kunnskap for å utvikle seg, og flere doktorgradsutdannede lærere vil være et effektivt tiltak for å styrke fagkunnskapen og fagmiljøet i skolen. Videre vil det bidra til å styrke båndene mellom skolen og forskningsinstitusjonene.
Doktorgrad kan være en karrierevei for lærere som allerede er i skolen, og med gode lønnsbetingelser sikrer man at lærerne fortsetter i skolen etter endt videreutdanning.
- Bedre oppfølging av nyutdannede lærere
Alle nytilsatte lærere bør omfattes av en veiledningsordning. Videre må en sikre at nyutdannede lærere har digital kompetanse til å bruke IKT pedagogisk i læringsarbeidet. Systematisk evaluering av undervisningen må gjennomføres slik at lærere kan få tilbakemelding på sitt arbeid.
- Læreren må få større frihet til å bruke sitt profesjonelle skjønn
Lærerne må få større frihet til å legge til rette undervisningen for den enkelte elev. Økte krav til kunnskap og kompetanse må medføre større frihet til å bruke det faglige skjønnet.
Videre må den enkelte skole må få økt mulighet til å drive forsøksvirksomhet, for på denne måten å bidra til pedagogisk utvikling.