Utvikling av parkeringsplasser som Bankløkka gir en mulighet for Drøbak til å løfte seg ut av dvalen og bli en levende og spennende by for Frognfolk, hyttefolk, Follofolk og turister, mener Venstre.
Amta har de siste ukene brukt ord som ulogisk, utopi og kvelertak om Frogn Venstres politikk for byutvikling i Drøbak. Høyre avviser ideen, og Arbeiderpartiet har foreslått at det bør bygges parkeringshus ved rådhuset på Seiersten, slik at folk kan gå til byen. Venstres Erik Lundeby holder fast ved at Bankløkka bør utvikles, og at rådhus kan være et godt formål å bruke den til.
Hvorfor kan ikke Bankløkka være som den er?
– Da jeg flyttet til Drøbak for litt under 20 år siden hadde vi fergekai, tinghus og trygdekontor i Drøbak sentrum, sier Lundeby. Vi hadde slakter, fiskebutikk, jernvare, både dame- og herreklær, bokhandel og mange andre tilbud. Selv om noen får det til med tilbud for turister og helgeutflukter er byen blitt mindre og mindre relevant for Frognfolk.
En større matbutikk som handelsmotor og flere parkeringsplasser har lenge vært blant de viktigste ønskene til næringsdrivende og andre som ønsker å bruke Drøbak sentrum.
– Hvis vi graver ned de store parkeringsplassene i sentrum, Essotomta og Bankløkka, kan vi få rom til både større butikklokaler og løse parkeringsutfordringen for all fremtid, mener Lundeby. I tillegg kan vi utvikle nye bymiljøer som passer inn i opplevelsen av Drøbak.
Skal Frogn kommune ta Bankløkka fra barna?
Mange er opptatt av at Bankløkka i sin tid ble testamentert som gave til Drøbaks barn, men barna har ingen glede av Bankløkka slik den har vært de siste 30 årene. Til gjengjeld har de unge fått lekeapparater, stupebrett og volleyballbane i badeparken, de har fått lekeplass i Velhaven og får snart et opprustet idrettsanlegg på Seiersten med badeanlegg til trening, svømmeopplæring og fritid.
– Den viktigste løkka vi politikere i Drøbak må sikre for barna nå, er Ullerud ballfelt, mener Lundeby. Men jeg synes at vi av respekt for gaven må sikre at det i utviklingen av Bankløkka blir plass for nye tilbud til barn og unge. Kanskje en klatrevegg, skaterampe, og en basketballbane innimellom husene?
Hvorfor bruke kremarealer i sentrum til rådhus? Tenker politikerne bare på sin egen arbeidsplass?
– Tinghus og trygdekontor trakk folk til sentrum. Store arbeidsplasser betyr folk inn og ut hele dagen, som også kan stikke innom en butikk eller spise lunsj på en kafé. Om servicetorget i kommunen, NAV og byggesaksbehandlerne kan møtes i sentrum, blir det flere folk. En kommunestyresal i sentrum kan bli et attraktivt utleielokale for konfirmasjoner og andre store anledninger.
Venstre mener ikke at alle i kommunen må jobbe i sentrum. Hjemmebaserte tjenester har gode lokaler i det gamle lensmannskontoret, helse får plass i det nye helsebygget, og teknisk kan like gjerne ha kontorer i Gropa. Det er først og fremst kontorer innbyggerne besøker som er attraktive å ha i sentrum.
-Som politiker kan jeg like gjerne ha møter i en plasthall i Holter industrifelt, mener Lundeby. Skal kommunestyresalen være i sentrum må det være av hensyn til borgere som vil besøke kommunestyret eller lytte til møtene. Eller fordi salen lettere kan brukes av andre.
Har vi ikke et bra rådhus på Seiersten? Hvorfor flytte?
Dagens rådhus er bygget i en annen tid. Inneklimaet er ikke godt, og skal bygget brukes videre kreves betydelige investeringer i ventilasjon. Noe er gjort fordi Arbeidstilsynet har satt foten ned, men i påvente av avklaring av kommunestrukturen i Follo er spørsmålet om teknisk opprusting eller flytting av rådhuset satt på vent. Planløsningen er også fra en annen tid – i dag ville rådhuset hatt fleksibel planløsning og gitt rom for langt flere arbeidsplasser på samme areal. Moderne bygg vil også ha et annet energiforbruk og driftsøkonomi.
-Vi må gjøre noe med rådhuset uansett, og det vil koste noe uansett. Da er det lurt å løfte blikket og tenke på om tomta kunne utnyttes bedre, kanskje til leilighetsbygg med gode familieboliger med bilfrie gatetun. Bilene kan stå i kjelleren med innkjøring utenfor området. En andel boliger kan bygges enklere og mindre for å være egnet for førstegangskjøpere – kanskje også med prisregulering som i Lensmannsvingen borettslag.
Boliger og arbeidsplasser på Seiersten og andre ledige plasser mellom sentrum og Dyrløkke betyr også at ubebygde markaområder kan spares.
-Vi trenger ikke bygge ned Kolstad og Holt skog, vi har mer enn nok plass til å bygge boliger uansett, sier Lundeby.
Bygge rådhus? Har ikke Venstre fått med seg at det pågår en kommunereform?
Det viktigste for Venstre er nå at vi kommer i gang med planlegging av hva Bankløkka kan brukes til hvis bilene kan flyttes under bakken. Uansett mener Venstre at det på bakkeplan må være næring og publikumsrettet virksomhet. Rådhus kan være en god bruk av det øvrige arealet, men det kan også være aktuelt med boliger eller andre kontorer. Uansett kommer vi til å vite hvordan det gikk med kommunereformen før vi spikrer planene. Ting tar tid.
-Dersom Frogn blir del av en større kommune mener vi at Drøbak er et av flere steder hvor det kan være aktuelt å legge administrasjonen, sier Lundeby. Det kan også bli en delt administrasjon der ulike enheter sitter ulike steder. Uansett bør vi ha et attraktivt alternativ å tilby når diskusjonen kommer.