Derfor er det et tankekors at man ikke tar seg råd til et godt utbygget ferge- og hurtigbåttilbud i Oslofjorden, som er fjorden i det tettest befolkede området i hele landet. Nesten to millioner mennesker bor rundt Oslofjorden. Mange av dem pendler til og fra hovedstaden hver dag eller kjører gjennom Oslo for å komme seg til den andre siden av fjorden.
Kommunene sør for Oslo er blant de raskest voksende i Norge. Røyken kommune tar imot mange nye innbyggere hvert eneste år, mens kollektivtilbudet ikke henger med. Hurtigbåttilbudet i dag har et fåtalls avganger morgen og ettermiddag på kun én rute: Slemmestad-Vollen-Aker Brygge. Hver båt har kapasitet til 250 passasjerer og er svært populær. Turen går raskere enn både bil og buss, og den er sjelden forsinket. Men tilbudet trues konstant av nedleggelse.
For å få til et ordentlig løft for kollektivtrafikken på Oslofjorden, trengs et spleiselag mellom fylkeskommuner, stat og kommunene rundt Oslofjorden. Lokalpolitikerne står klare. Samtidig opplever vi null interesse fra nasjonale politikere og kollektivselskap til å utvikle og utvide tilbudet. Tvert imot virker Ruter mest opptatt av å snakke det ned og bli kvitt hele hurtigbåttilbudet. Argumentet er at båt er dyrere enn buss.
Jeg kjøper ikke dette argumentet. Ruter ser kun på prisen per billett, men tar ikke med kostnadene for infrastrukturen, og heller ikke hva det koster at folk står i kø hver eneste dag. Hurtigbåter gir ingen infrastrukturkostnader ut over innkjøp. Oslofjorden ligger der, bryggene har vi. Å bygge helt nye veier er kostbart og tidkrevende og dessuten ikke i tråd med nasjonale planer for mer klimavennlig transport. Ny teknologi gjør det mulig å kjøpe inn klimavennlige elferger og gassferger. Hvis vi får flyttet kollektivtransporten ut på fjorden, minker både trafikkbelastningen på veiene og utslipp av CO2.
Les hele innlegget hos Dagbladet