Rådmannen i Tinn påpeker i et innlegg i RA 12. august at kommunen har utfordringer i forhold til styring av kommuneøkonomien i tiden fremover, at kommunen kan vente mindre inntekter, og at kommunen har utfordringer med et høyt kostnadsnivå når det gjelder å produsere tjenester.
For Tinn Venstre, så er skole viktig. Skolen er første post på vårt nye program. Og programmet starter med det mest kontroversielle forslaget blant programmene til lokallaga i Tinn, nemlig å utrede en skolestruktur som har som mål å redusere antall offentlige skoler i Tinn til to barne- og ungdomsskoler. Tar jeg ikke feil, så kunne vi ha gjort oss selv mer populære ved å droppe et slikt forslag.
Grunnen til at vi kommer med forslaget i vårt program er nettopp det rådmannen peker på, nemlig at kommunen venter mindre inntekter fremover og at kommunen har utfordringer med et høyt kostnadsnivå når man produserer lokale tjenester.
Nå er ikke skole produksjon, selv om band som Pink Floyd mener noe annet. Men hvis noen har følt seg som en annen murstein i veggen gjennom skolegangen, så har Venstre sentralt en god politikk som skal støtte opp om den enkelte elev i skolegangen (les gjerne mer på Venstre.no), og lokalt vil vi blant annet innføre uteskole minst to ganger i måneden for å skape variasjon og trivsel, og forhåpentligvis også bidra til at de som ikke skinner så mye i klasserommet får en økt opplevelse av mestring i skolehverdagen.
Men nok av slike positive digresjoner. Skolenedleggelser er i utgangspunktet en uting. Det er ingen som synes at det er positivt når man fjerner en skole fra nærmiljøet. Men, så kommer dette med kommuneøkonomi inn i bildet. Skolene i Tinn bruker ca 12 000 kroner mer i drift per elev enn tilsvarende kommuner i følge SSB, og ca 30 000 kroner i drift per elev mer enn landsgjennomsnittet. Og det er ikke dumt at kommunen bruker mer penger per elev enn andre kommuner. Problemet er at når man skal kutte i driftsbudsjettet, så kutter man i skolebudsjettet også, slik at alternativet er at man får mindre pedagogisk personell på de offentlige skolene i Tinn fremover, hvis man opprettholder dagens skolestruktur. Og det kan vi ikke gå med på!
Det man kan spare inn på en ny skolestruktur, vil vi blant annet bruke på å bygge skolekantiner, slik at man kan innføre foreldrebetalt skolemat. Vi vil også styrke kompetansen i basisfagene, spesialpedagogikk og annen tilpasset opplæring, da de nasjonale prøvene viser at skolene i Telemark, og også i Tinn, har et ikke ubetydelig forbedringspotensial i basisfagene. Men dette blir vanskelig å gjøre hvis skolene får mindre ressurser å rutte med, noe man nødvendigvis får hvis man kutter i skolebudsjettet over det antallet offentlige skoler som vi i dag har i Tinn.
Vi vil også utrede bygging av flerbrukshall, men for at denne skal kunne være til mest mulig nytte, så tenker jeg at det vil være naturlig å knytte denne opp mot en «ny» barne- og ungdomsskole på Rjukan, og da kanskje gjøre om Rjukanhallen til klasserom, lærerværelse og skolekantine?
Man vil også bygge ny barnehage på Rjukan, men istedenfor å bruke 30-40 millioner kroner på å bygge ny barnehage i byen, så kan man ved en skolesammenslåing bruke det som nå er Miland skole som barnehage. Egentlig er det litt bakvendt at de minste barna på Miland i dag reiser lengre til sitt daglige pedagogiske tilbud, enn de som har vokst fra barnehagen, men ikke enda er gamle nok til å begynne på ungdomsskolen?
Og apropos ungdomsskole, vi støtter etablering av ungdomstrinn på Tinn Montessoriskole. Vi mener at det er viktig at man har reelle valgmuligheter for sine barns skolegang, og mener at Tinn Montessoriskole bidrar til et mangfold, ikke bare geografisk, men først og fremst pedagogisk, og det er til syvende og sist det som er det viktigste for våre barn.
Kan vi ikke bare innføre eiendomsskatt på private boliger og fritidseiendommer, da? Noen mener vel det. Da stiger jo inntektene til kommunen, og så har man kanskje råd til å opprettholde dagens skolestruktur allikevel? Men vi i Tinn Venstre er såpass vrange, at vi sier nei! Og det er ikke bare fordi at vi ikke bare skal være et ja-parti, men fordi at rådmannen peker på at kommunen har utfordringer med styring av kommuneøkonomien. Tinn kommune har i dag bokstavelig talt helt van(n)vittige inntekter som kommer fra kraftproduksjonen i kommunen. Her snakker vi om et nisifret antall kroner i årlige inntekter. Når man ikke klarer å komme i budsjettbalanse med disse inntektene, så er det styringen av økonomien, og ikke selve inntektene det er noe i veien med. Gjør man da ikke noen grep i forhold til styringen, kan man innføre den nevnte eiendomsskatten, og så har man midlertidig løst et problem som vil dukke opp igjen ved neste korsvei, fordi at utgiftene øker mer enn inntektene. Derfor mener vi at dette heller ikke er en god og varig løsning på de økonomiske utfordringene som gjør at vi blant annet foreslår en utredning om skolesammenslåing i Tinn for å sørge for et best mulig skoletilbud for barna våre.
Tinn Venstre gjør kanskje seg selv en bjørnetjeneste ved å foreslå dette. Jeg gjør meg selv en politisk bjørnetjeneste ved å være den som skriver om det for Tinn Venstre, men spørsmålet er om vi ikke gjør elevene våre en bjørnetjeneste ved å ikke se på dette?
Slik, da har jeg skrevet om den eneste kontroversielle programposten blant programmene i Tinn, og hvis det finnes flere, så finner man de i såfall i vårt program.
Er det rart at kommunen har utfordringer med den økonomiske styringen?
Med liberal hilsen,
Marius Netten Skeie,
nestleder og 2. kandidat, Tinn Venstre.
[email protected]
RA, 14. august.