Leserinnlegg Smaalenenes Avis, Lørdag 1. aug
Er det ikke deilig når ulven biter i all sin naturlige prakt? Som geitebonde er mitt svar et klart nei.

Når det er sagt – grove, og ofte irreversible inngrep i flora og fauna, som forandrer vårt naturmiljø på måter vi ikke forstår fullt ut – er skumle saker. Utryddelse av rovdyr i Norge er et eksempel på et slikt grovt inngrep i naturmiljøet.

Som barn av dessertgenerasjonen vil jeg selvsagt ha i pose og sekk. Jeg vil ha ulv i skogen og geit på beite. Som geitebonde vil jeg ikke ruinere meg på gjerdekostnader.

Statens naturoppsyn brukte i 2014 216 millioner kroner på naturoppsyn. I tillegg kommer 150 millioner til erstatning for rovvilttap, pluss 68 millioner til rovvilttiltak (statsbudsjettet 2015).

Med en halv milliard i potten forventer jeg at statsforvaltningen kommer klart og tydelig på banen og forklarer hvorfor ulvestammen i Østmarka nå plutselig forsyner seg av beitedyra, og hvilke tiltak de planlegger på kort og lang sikt som respons på de uønskede hendelser vi har registrert i møte mellom landbruk og rovviltforvaltning i Norges tettest befolkede område.

Dyra hjemme hos meg er lette å flytte på. Jeg kan få dem akkurat dit jeg vil. Men det nytter ikke jage dem. De må lokkes. Dette er geiter altså. Som sagt, med en halv milliard i potten forventer jeg at statsforvaltningen kan opplyse meg om hvordan man får ulven til å oppføre seg slik vi ønsker når vi nå først er enige om at vi skal ha den flokken i Østmarka.

Skjalg Holther
ordførerkandidat
Spydeberg Venstre