Kommune- og regionreform for bedre tjenester og mer demokrati

Olga Marken

Innlegg av Lars Gunnar Marken

Venstre vil gi innbyggerne bedre tilbud i sine nærmiljø. Kommunestrukturen fra 60-tallet står i sterk kontrast til dagens reelle bo-, arbeidsmarkeds- og serviceområder. Mange av kommunene har ikke lenger mulighet til å ta et helhetlig grep om næringsutvikling, miljøpolitikk, arealdisponering og stadig mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester, blant annet innen helse og omsorg. Større kommuner vil kunne få mer makt gjennom flere og større oppgaver og vil være bedre i stand til å bygge nødvendige fagmiljøer og et bredere servicetilbud.

Venstre mener det fortsatt skal være tre folkevalgte nivå, men at fylkeskommunene må erstattes med et nytt regionalt folkevalgt nivå. Et nytt og større regionalt folkevalgt nivå, vil kunne overta større statlige oppgaver enn fylkeskommunen har kapasitet til i dag.

Utfordringer

Kommunestrukturen ble laget for å løse 60- tallets utfordringer med utbygging av boliger, infrastruktur og 9 årig skole. Dagens kommuner har langt flere oppgaver, flere utfordringer strekker seg utover kommunegrensene, innbyggerne har høyere forventninger til tjenestetilbudet og etterspør i økende grad mer fagkompetanse.

Mange kommuner mangler kapasitet til å bygge opp nødvendig fagkompetanse, og noen fagmiljø blir for små til å tilby innbyggerne gode nok tjenester. Særlig kritisk for barnevern, men mange kommuner har også problemer med å tiltrekke seg jurister, sykepleiere, leger, ingeniører, økonomer og psykologer.

Halvparten av landets kommuner har mindre enn 5000 innbyggere. En fjerdedel av kommunene har mindre enn 2000 innbyggere. I de sistnevnte kommunene har det vært en jevn nedgang i fødselstallene siste 20 år. I tillegg opplever mange kommuner økende fraflytting. Særlig utfordrende er det å beholde kvinner og ungdom.

 

Venstres løsninger

Venstre er positiv til at alle landets kommuner nå utreder sammenslåing. Målet med kommunereformen er å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og å styrke lokaldemokratiet.

Større kommuner gir mulighet for å flytte mer makt og myndighet nærmere folk. Større kommuner kan ta ansvar for større oppgaver, og gir innbyggerne nye muligheter for innflytelse over saker som berører større områder.

Kommunegrensene samsvarer ikke med dagens naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Dette forhindrer en helhetlig samfunnsplanlegging og utvikling, hvilket er avgjørende for å dekke fremtidens behov for boliger, miljøvennlige transportløsninger og næringsutvikling.

Med større kommuner vil behovet for interkommunale samarbeid bli mindre, og folkevalgte kan igjen ta tilbake makt og myndighet over områder som er viktige for innbyggerne.

Økningen i antall interkommunale samarbeidsløsninger viser at mange kommuner ikke selv har kapasitet til å løse oppgavene de har. Interkommunalt samarbeid kan være hensiktsmessig på noen områder, men omfattende samarbeid er en svekkelse av lokaldemokratiet.

Små kommuner som opplever fallende fødselstall og fraflytting vil kunne tilby mer attraktive arbeidsplasser og et bredere tjenestetilbud gjennom sammenslåing med en eller flere nabokommuner.

Det er Stortinget som vedtar kommunestrukturen og Venstre mener nasjonal styring er nødvendig dersom antall kommuner ikke reduseres gjennom frivillig sammenslåing.

 

Venstres gjennomslag

Venstre bidro våren 2014 til flertall for å sette i gang en etterlengtet kommunereform.Alle kommuner ble med dette bedt om å utrede kommunesammenslåing. Ny kommunestruktur skal etter planen legges frem for Stortinget våren 2017.

For å unngå nedleggelse av fylkeskommunen som følge av reformen, fremmet Venstre våren 2014 et representantforslag om et nytt regionalt folkevalgt nivå. Venstre fikk med det gjennomslag for at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivå, og at oppgaver til regionnivået skal utredes parallelt med kommunereformen.

I Oppgavemeldingen som regjeringen la frem for Stortinget våren 2015, bidro Venstre til flertall for overføring av en rekke nye oppgaver til kommunene, herunder ansvar innenfor tannhelse, familievern, rehabilitering og psykisk helse. Videre overføres blant annet ansvaret for borgerlig vigsel og notarialforretninger, deler av skiltmyndigheten og fastsettelsen av navn og skrivemåte på adresser og stedsnavn. Enkelte oppgaver innenfor landbruk og naturforvaltning vil også overføres også til kommunene. Større kommuner skal få mer innflytelse over kollektivtrafikken og mulighet for mer ansvar innenfor barnevern. Venstre fikk dessuten gjennomslag for en gjennomgang av NAV med sikte på å få til en bedre samordning mellom den kommunale og statlige delen.

Venstre sitter i førersetet nasjonalt, hvor Nord-Trøndelags André Skjelstad er saksordfører på Stortinget. Venstres lokallag vil også være pådrivere for en inkluderende prosess i reformarbeidet som skal gi våre lokalsamfunn og befolkning bedre tjenester og mer demokrati.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**