Færre elever, flere løsninger

(Foto: Patricia Hofmeester )
Roar Sollied, 1. kandidat for fylkestinget
Roar Sollied, 1. kandidat for fylkestinget

Roar Sollied er fylkesråd for utdanning i Troms og stiller som førstekandidat for Venstre ved fylkestingsvalget i Troms. Han har mastergrad i språk og ped., og har permisjon fra stilling som rådgiver ved Forsvarets høgskole. Han hadde forrige uke en kronikk på trykk i en rekke aviser, blant annet Nordlys. Les den her!

Færre elever, flere løsninger

I 2021 vil det være ca 1000 færre enn i dag i aldersgruppa 16-19 i Troms, – før elevtallene igjen

stiger litt, ifølge Statistisk sentralbyrå. I overskuelig framtid kommer ungdomskullene ikke opp til

dagens nivå selv om folketallet som helhet er lett stigende. Et slikt lavt elevtall truer direkte

bredden i tilbudsvifta og lokaliseringen av tilbudene, særlig innenfor fag- og yrkesopplæringen, og

områdene utenfor byene er mest utsatt. Mange steder vil det bli betydelig verre å opprettbeholde

tilbud på vg2 i tradisjonelle klasser med minst åtte deltakere. Med færre valgmuligheter må flere

ungdommer enten velge samme retning på ett sted eller pendle. Samtidig vil flere bransjer stå uten

lokal rekruttering. Hvordan kan vi møte en slik utvikling?

En løsning

Utfordringen har vært en viktig del av fylkesrådens arbeid med Fylkestingsmelding om fag- og

yrkesopplæringa “Samspill for økt gjennomføring,” som Fylkestinget vedtok i juni. Der ligger en

løsning i strategi 3, Steds- og tidsuavhengige tilbud. Det betyr at en elev (eller flere) allerede før

utløpet av første året (vg1) kan formidles til en lærebedrift som tar han/henne gjennom tre års

relevant opplæring, uavhengig av om relevant fagmiljø finns ved den skolen eleven tilhører lokalt.

Lærlingen/lærlingkandidaten kan knyttes digitalt og fysisk til en skole i eller utenfor eget fylke, og

denne skolen følger opp i tre år i tett samarbeid med bedriften. Hvis mulig og ønskelig vil

nærmeste skole uansett kunne tilby studielokaliteter og fellesskap i læreperioden.

Samspillmodell

Opplegget er strukturelt krevende, men kan med større nærhet til bedrift bli et kvalitativt fullgodt

supplement til dagens modell. Et slikt alternativt løp krever blant annet styrking av digitale

plattformer, lyd/bilde-nettverk og økt kompetanse for bruk av disse. Samtidig er det en styrke at det

samlede tilbudet kan bli noe videre enn tidligere ettersom eleven lokalt ikke er avhengig av en

klasse for å velge en retning. Digitale plattformer har lenge vært i bruk i videregående skole, men

det satses på økt bruk basert på ny teknologi, som kommer alle studieretninger til gode.

Både for by og distrikt

Distriktene er altså mest utsatt i den forestående nedgangen i elevkull og trenger alternativ til

klassemodell, men samtidig kan elever i byområder og fylket som helhet gis flere valgmuligheter

enn vi kan tilby i dag. Forbeholdet ligger i at det fortsatt vil være utfordrende å finne relevante og

godkjente lærebedrifter. Men her har fylkeskommunen og arbeidslivet en vinn-vinn-situasjon: Vi får

flere ungdommer kvalifisert til å skaffe seg en jobb eller skape seg en jobb, og vi får lokal

rekruttering til offentlige og private arbeidsplasser, og nye etablerere. Lærlingens veksling mellom

teori og praksis i et treårig løp gir også bedriften mulighet for å øke antallet lærlinger for å sikre

kontinuitet i praktiske oppgaver og produksjon.

Flere nye grep

Jeg er glad for det kunnskapsgrunnlaget Fylkestingsmeldingen gir for handling, for

tilbakemeldingene i prosessen, og for flere strategier til videre utvikling av fag- og

yrkesopplæringen i Troms. Mange vil framprate yrkesfagene, og bra er det, men ikke nok. Det må

tas noen nye grep for å møte fallet i elevkullene og begrense frafallet. Derfor er jeg stolt over at vi

har produsert landets første fylkestingsmelding på dette feltet, med konkrete strategier.

Siden vi lenge har hatt den situasjonen at bare en fjerdedel av dem som starter på yrkesfag,

fullfører læretid og består, var det på tide å se litt på selve systemet og utnyttelse av mulighetene

innenfor lovverket. Mye fungerer bra, og det er det ingen god grunn til å endre, men vi må utvide

reportoaret for elevene og samspille enda bedre med partene utenfor skolene. Som fylkesråd, og

tidligere som medlem av utdanningskomitéen, har jeg vært opptatt av å se enkeltelever i systemet,

og at systemene ikke skal forhindre gode løsninger for dem det faktisk gjelder. Strategiene i

fylkestingsmeldingen åpner opp for mer individuelle løsninger.

Elev- og lærlingombud

Opprettelse av elev- og lærlingombud er blant de vedtatte strategiene. Ombudet blir ekstra aktuelt

når vi tenker å iverksette prosjekter med lærlinger/lærekandidater utenfor klasse. Ombudet skal

selvsagt virke for alle i videregående skole og bedrift, og i tillegg skal det ha et definert mandat til å

motvirke mobbing.

Færre elever krever flere løsninger. Krisesituasjoner tvinger fram økt kreativitet og nye løsninger,

som vil være gode å ha i menyen også når ungdomskullene stiger til nye høyder. Og det tror vi på.

Folk skal bo og virke i nord, og vi skal legge til rette for det gjennom kompetanseheving,

næringsutvikling og infrastruktur. Jeg ser nå fram til iverksetting av nye strategier for fag- og

yrkesopplæringen i Troms, i samspill med arbeidslivet/opplæringskontorene, bransjene og skolene.

 

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**