Roar Sollied er fylkesråd for utdanning i Troms og stiller som førstekandidat for Venstre ved fylkestingsvalget i Troms. Han har mastergrad i språk og ped., og har permisjon fra stilling som rådgiver ved Forsvarets høgskole. Han hadde forrige uke en kronikk på trykk i en rekke aviser, blant annet Nordlys. Les den her!
Færre elever, flere løsninger
I 2021 vil det være ca 1000 færre enn i dag i aldersgruppa 16-19 i Troms, – før elevtallene igjen
stiger litt, ifølge Statistisk sentralbyrå. I overskuelig framtid kommer ungdomskullene ikke opp til
dagens nivå selv om folketallet som helhet er lett stigende. Et slikt lavt elevtall truer direkte
bredden i tilbudsvifta og lokaliseringen av tilbudene, særlig innenfor fag- og yrkesopplæringen, og
områdene utenfor byene er mest utsatt. Mange steder vil det bli betydelig verre å opprettbeholde
tilbud på vg2 i tradisjonelle klasser med minst åtte deltakere. Med færre valgmuligheter må flere
ungdommer enten velge samme retning på ett sted eller pendle. Samtidig vil flere bransjer stå uten
lokal rekruttering. Hvordan kan vi møte en slik utvikling?
En løsning
Utfordringen har vært en viktig del av fylkesrådens arbeid med Fylkestingsmelding om fag- og
yrkesopplæringa “Samspill for økt gjennomføring,” som Fylkestinget vedtok i juni. Der ligger en
løsning i strategi 3, Steds- og tidsuavhengige tilbud. Det betyr at en elev (eller flere) allerede før
utløpet av første året (vg1) kan formidles til en lærebedrift som tar han/henne gjennom tre års
relevant opplæring, uavhengig av om relevant fagmiljø finns ved den skolen eleven tilhører lokalt.
Lærlingen/lærlingkandidaten kan knyttes digitalt og fysisk til en skole i eller utenfor eget fylke, og
denne skolen følger opp i tre år i tett samarbeid med bedriften. Hvis mulig og ønskelig vil
nærmeste skole uansett kunne tilby studielokaliteter og fellesskap i læreperioden.
Samspillmodell
Opplegget er strukturelt krevende, men kan med større nærhet til bedrift bli et kvalitativt fullgodt
supplement til dagens modell. Et slikt alternativt løp krever blant annet styrking av digitale
plattformer, lyd/bilde-nettverk og økt kompetanse for bruk av disse. Samtidig er det en styrke at det
samlede tilbudet kan bli noe videre enn tidligere ettersom eleven lokalt ikke er avhengig av en
klasse for å velge en retning. Digitale plattformer har lenge vært i bruk i videregående skole, men
det satses på økt bruk basert på ny teknologi, som kommer alle studieretninger til gode.
Både for by og distrikt
Distriktene er altså mest utsatt i den forestående nedgangen i elevkull og trenger alternativ til
klassemodell, men samtidig kan elever i byområder og fylket som helhet gis flere valgmuligheter
enn vi kan tilby i dag. Forbeholdet ligger i at det fortsatt vil være utfordrende å finne relevante og
godkjente lærebedrifter. Men her har fylkeskommunen og arbeidslivet en vinn-vinn-situasjon: Vi får
flere ungdommer kvalifisert til å skaffe seg en jobb eller skape seg en jobb, og vi får lokal
rekruttering til offentlige og private arbeidsplasser, og nye etablerere. Lærlingens veksling mellom
teori og praksis i et treårig løp gir også bedriften mulighet for å øke antallet lærlinger for å sikre
kontinuitet i praktiske oppgaver og produksjon.
Flere nye grep
Jeg er glad for det kunnskapsgrunnlaget Fylkestingsmeldingen gir for handling, for
tilbakemeldingene i prosessen, og for flere strategier til videre utvikling av fag- og
yrkesopplæringen i Troms. Mange vil framprate yrkesfagene, og bra er det, men ikke nok. Det må
tas noen nye grep for å møte fallet i elevkullene og begrense frafallet. Derfor er jeg stolt over at vi
har produsert landets første fylkestingsmelding på dette feltet, med konkrete strategier.
Siden vi lenge har hatt den situasjonen at bare en fjerdedel av dem som starter på yrkesfag,
fullfører læretid og består, var det på tide å se litt på selve systemet og utnyttelse av mulighetene
innenfor lovverket. Mye fungerer bra, og det er det ingen god grunn til å endre, men vi må utvide
reportoaret for elevene og samspille enda bedre med partene utenfor skolene. Som fylkesråd, og
tidligere som medlem av utdanningskomitéen, har jeg vært opptatt av å se enkeltelever i systemet,
og at systemene ikke skal forhindre gode løsninger for dem det faktisk gjelder. Strategiene i
fylkestingsmeldingen åpner opp for mer individuelle løsninger.
Elev- og lærlingombud
Opprettelse av elev- og lærlingombud er blant de vedtatte strategiene. Ombudet blir ekstra aktuelt
når vi tenker å iverksette prosjekter med lærlinger/lærekandidater utenfor klasse. Ombudet skal
selvsagt virke for alle i videregående skole og bedrift, og i tillegg skal det ha et definert mandat til å
motvirke mobbing.
Færre elever krever flere løsninger. Krisesituasjoner tvinger fram økt kreativitet og nye løsninger,
som vil være gode å ha i menyen også når ungdomskullene stiger til nye høyder. Og det tror vi på.
Folk skal bo og virke i nord, og vi skal legge til rette for det gjennom kompetanseheving,
næringsutvikling og infrastruktur. Jeg ser nå fram til iverksetting av nye strategier for fag- og
yrkesopplæringen i Troms, i samspill med arbeidslivet/opplæringskontorene, bransjene og skolene.