Kronikk av Bjørn S. Hojem, 2. kandidat Verdal Venstre
I 2014 og 2015 har kommunereformen vært tema i både formannskap og kommunestyrer i nordtrønderske kommuner, slik har det også vært i Levanger og Verdal, men med forskjellig fart på både framgang og retning på hvor man vil ende opp. I Venstre er vi positive til kommunereformen og vi mener at det er naturlig at man tar utgangspunkt i det samarbeidet som har vært mellom Levanger og Verdal og i tillegg trekker inn en av de mindre kommunene i nærheten som for eksempel Frosta.
Levanger, Verdal og Frosta vil ha et godt befolkningsgrunnlag med spredt bosetting fra Tautra via Ytterøy til Vera med to store bysentrum og flere mindre bygdesentra. Bolyst for enhver smak og et bredt utvalg av næringer å jobbe i når man vil bosette seg i Innherred kommune.
Levanger og Verdal har hatt et interkommunalt samarbeid på en rekke tjenesteområder i Innherred samkommune siden 2004, en samarbeidsløsning som er vedtatt avviklet innen 2020, men en tidsramme for avviklingen av samkommunemodellen bør ikke bli en sovepute for framgangen i en ny kommunestruktur av den grunn. Å komme framover i arbeidet med å utrede en ny samarbeidsmodell som kan ende opp i en kommunesammenslåing, krever godt lederskap både fra kommunenes administrative og politiske ledelse. En ledelse som som kan bygge tillit og forståelse for ulike synspunkt og behov i de respektive kommuner som sitter ved forhandlingsbordet. Evne og vilje til endring bygger alltid på god ledelse, og ledelse handler om problemløsning og det å skape et samspill mellom mennesker.
En prosess framover mot en sammenslåing bør ikke drøye ut for mye i tid så lenge de involverte kommunenes ledelse har satt seg et mål og ser konturene av en eventuell avtale. Er prosessen demokratisk forankret, inkluderende og godt opplyst må partene søke å komme til enighet innenfor rimelig tid.
God involvering av innbyggerne i området er viktig i prosessen for å belyse både prosess og sak, samt sikre lokal inkludering og demokratisk tankegang. Innbyggerne bør involveres gjennom lokale folkemøter, informasjon i aviser og på sosiale media. I tillegg må man aktivt forsøke å inkludere ungdom tidlig i prosessen, både for å få med deres syn og tankegang, men også for å gi ungdom eierskap til sin nye kommune. Det er tross alt de som skal arve og forvalte den i fremtiden.
Flere fortrinn
Jeg velger å gi ønskebarnet navnet Innherred kommune. En kommune, som hvis man inkluderer Frosta, vil ende opp med i underkant av 40 000 innbyggere. En kommune som vil bli et kraftsenter innenfor bærekraftig godt norsk landbruk med Trøndelags kjøkkenhage inkludert. En robust næringskommune med mange gode småbedrifter, flere store nasjonale og internasjonale bedrifter samt et av landets største industriområder som fortsatt har et stort utviklings- og vekstområde nordover. Innherred kommune vil også være en god offentlig aktør som vertskommune for blant andre HiNT og Sykehuset Levanger. Nettopp det å være en større befolkningsmessig vertskommune enn i dag for sykehuset vårt vil nok være en styrke i årene som kommer da nærheten til St Olavs kan utfordre enkelte funksjoner et lokalsykehus som Levanger har.
En større kommune vil gi større gjennomslagskraft med flere arbeidsoppgaver som i dag er underlagt statlige og fylkeskommunale organer lagt til kommunen, og vil på sikt bidra til å styrke demokratiet. Folkestyret vil igjen ha innflytelse over viktige lokale oppgaver som kommer befolkningen til gode. En større kommune vil være bedre på næringsutvikling, her kan Levanger/Frosta dra nytte av for eksempel Proneo.
Men en større kommune vil også i en fase ha en utfordring i å ivareta lokaldemokratiet. Større enheter er mer krevende på å skape god inkludering i, også demokratisk. Dette vil skape nye måter å tenke på, og vil på sikt styrke lokaldemokratiet. Kanskje er det veien å gå med å skape grendeutvalg for å ivareta alles interesser og et godt demokratisk styresett, da en geografisk storkommune forståelig nok kan skape større avstand mellom folket og beslutningene som fattes.
Positiv effekt
Store reformer slik som kommunereformen har en dynamisk effekt som er positiv i seg selv, den får oss til å tenke nytt og annerledes. Kanskje kommer vi på noe nytt og bedre til gagns for alle, om de er frostinger, verdalinger eller levangsbygg. Det kan hende vi skaper en bedre plass å bo og virke for våre innbyggere og kommende generasjoner.
Debatten om kommunesammenslåing må inneholde mer enn plassering av rådhus og ulike funksjoner. Debatten handler også om mer enn frivillighet eller tvang. Det er vel så viktig at både administrativ og politisk ledelse åpent diskuterer hvilke muligheter og fordeler kommunereformen fører med seg for innbyggerne i området.