Nye utfordringer kommer jevnlig fram i lyset, senest i GD av 8. Juli s. 16-17. Ikke bare kulturbransjen sliter med å legge til rette for funksjonshemmede.
Estetisk er Lillehammer i toppsjiktet, med koselige trehus, brusteinsgater og små, søte butikker. Men for funksjonshemmede av ulik grad, byr alt dette pene, gamle og sjarmerende daglig på utfordringer. Vil vi være bekjent av å ha en by som er helt tilgjengelig bare for dem som er funksjonsfriske?
En del har klart å løse utfordringene med å gjøre sine lokale tilgjengelige på en elegant måte, mens de øvrige indirekte sier at kundegruppen som ikke kommer inn, ikke er interessante som kunder.
Det er på høy tid å gjøre en kartlegging over hva som er nødvendig å gjøre med offentlige bygg som kommunehus, skoler, barnehager, idrettsanlegg, og friluftsarealer. Det samme gjelder forretninger, arbeidsplasser, gaterom og by- og boligmiljøer. Kartleggingen må følges opp av en konkret handlingsplan, fulgt av bevilgninger til formålet.
Det er også viktig å understreke at universell utforming ikke bare gjelder tilgjengelighet for bevegelseshemmede, men også grupper som syns- og hørselhemmede. Det gjelder også for eksempel tilgang til informasjon og kollektivtransport – ikke bare trapper inn i hus.
Universell utforming skal bidra til økt deltakelse i samfunnslivet for alle grupper, ikke bare som besøkende, kunder, elever osv. , men for at alle skal kunne være likeverdige i arbeidsliv og samfunnsliv, som politikk, frivillige organisasjoner og kulturliv.
Rådet for funksjonshemmede utarbeidet i 2013 en rapport hvor de kartla tilgjengeligheten og graden av universell utforming i Lillehammer. I konklusjonen beskriver de at det er funnet flere gode eksempler på tilrettelegging, men at et flertall av både offentlige og private virksomheter har et stort forbedringspotensiale når det gjelder universell utforming. De råder utbygger og myndigheter til å søke råd og tips hos dem som kjenner på problemene hver dag, og gir gjerne råd der det trengs. Problemet oppstår ikke hovedsaklig i nye bygg, men når eksisterende bygg ikke strekker til.
I følge rapporten fra rådet for funksjonshemmede var det anslagsvis 10 av byens rundt 60 forretninger som har adkomst som krever omvei eller god hjelp, mens hele 25 ikke er tilgjengelige for rullestolbrukere i det hele tatt, først og fremst på grunn av manglende ramper. I tillegg påpeker de at det i stor grad slurves med reglene fra Lillehammer Sentrum om plassering av skilt og varer ute på gatenivå. Mangel på kontraster i dører, vinduer, trapper og fortau gjør at flere viktige steder er vanskelig tilgjengelige for for eksempel synshemmede, mangel på nedsenkede fortau, mangel på ledelinjer, dårlig akustikk, lite hensiktsmessige HC-parkeringsplasser, mangel på teleslynger og bratte, ofte steinlagte gater, gjør Lillehammer sentrum og dets fasiliteter dels vanskelig tilgjengelig for funksjonshemmede.
God tilgjengelighet er bare ikke huseiers ansvar, men driver av lokalet, likevel tar det ofte tid i byråkratiet. Å få tillatelse til å gjøre fasadeendringer i et verneverdig bygg er en omstendelig prosess som gjerne involverer både antikvarer og tunge regelverk. Lillehammer bør strekke seg etter å være en by med et godt rykte for å være tilgjengelig for alle. Vi har en solid merkevare og et sterkt navn både i innland og utland, og kan ikke være bekjent av dårlig tilrettelegging for funksjonshemmede. Jeg har selv drevet iherdig jakt på noe så opplagt som hotellrom med rullestoltilpasning i forkant av et større, internasjonalt arrangement. Totalt i distriktet klarte vi å finne i underkant av 20 rom, av de nærmere 100 vi trengte. Kravene er heldigvis strenge til nye bygg, men det bør også forventes at eksisterende bygg i større grad kan tilrettelegges, med dertil hørende tilskuddsordninger. Hjertesukket fra mange funksjonshemmede jeg har møtt, er at ”dette er bygget for funksjonshemmede av funksjonsfriske”. Venstre ønsker å jobbe for at det blir enklere å tilrettelegge for funksjonshemmede i Lillehammer, og ikke minst kreve en konkret plan for universell utforming. Man burde heller ikke straffes for å ville tilrettelegge, man burde belønnes!
Så kan vi en dag klappe oss på brystet og si at Lillehammer virkelig er byen for alle.
Liv Maren Mæhre Vold
4. kandidat, Lillehammer Venstre