I sitt svar på lederplass til mitt innlegg om Venstres plassering i det politiske landskapet i Lillesand mener redaktør Børresen at Venstre og de øvrige sentrumspartiene i Lillesand bør informere velgerne hva vi står for i viktige saker, blant annet eiendomsskatten. Venstre er tydelige i mange lokale saker, men når det gjelder økonomi og eiendomsskatt bør man være varsom med å love for mye i disse tider.
På mitt spørsmål i bystyremøtet i juni kunne ikke rådmannen garantere at det ikke på ny ville kunne dukke opp uforutsette utgifter ved kommende årsoppgjør. Det er ikke mulig å få ut detaljert nok informasjon av pensjons- og skattesystemene underveis i året til at man kan forutse de endelige resultatene. Venstre vil jobbe for å bygge opp kommunale fond igjen slik at man har reserver å ta av hvis slike uforutsette situasjoner oppstår. Men hvis man får en ny smell allerede i år, så må man ha noe handlingsrom for å kunne håndtere situasjonen. Det kan bety økt eiendomsskatt enten vi vil eller ei. Ingen ser på denne skatten med glede.
For mange lovet for mye i denne kommunen før forrige valg. Det har forsterket den økonomiske krisen vi er midt oppe i, og det ser Børresen ut til å ha glemt. Høyre, Krf og Frp turte ikke røre eiendomsskatten i inneværende bystyreperiode på grunn av sine valgløfter. Allerede i et innlegg i Lillesandsposten i forkant av budsjettbehandlingen høsten 2014 advarte jeg mot for mange løfter i årets valgkamp på grunn av den økonomiske situasjonen. Som alle vet så har ting siden blitt dramatisk verre. Jo mer man lover, jo mindre spillerom får man. Den høyrestyrte kommunen Lindesnes er et eksempel, men der tok de likevel grep. På tross av sine valgløfter innførte de likevel maksimal eiendomsskatt i ett år for å få kommunen ut av den økonomiske krisen. Det skapte voldsomme protester. Hadde ikke høyrepolitikerne der vært så bombastiske i valgkampen, så hadde ikke dette grepet vært så kontroversielt. Året etter kunne de fjerne skatten. Lillesand er verre økonomisk stilt enn Lindesnes var, men moralen er den samme: man må ikke binde seg på hender og føtter med løfter som kan kjøre kommuneøkonomien enda lenger ned i grøfta.
Som et sentrumsparti med mulighet for å havne på vippen i neste periode kan det dessuten på noen områder slå tilbake på oss selv hvis vi for eksempel lover å beholde bunnfradraget eller lover å ikke røre promillesatsen. I en deltakelse i en eventuell koalisjon i neste bystyreperiode vil utfallet av en slik diskusjon kunne gå på tvers av noe av det vi hadde lovet velgerne og det ønsker vi ikke. Lillesandsposten har nylig selv presentert tallene som viser forskjellen på bortfallet av bunnfradraget og økningen av satsen med en promille slik vi til slutt falt ned på i siste budsjett. For de fleste vil forskjellen bli svært liten med unntak av de som driver utleie av boenheter og som har en lav beskatning i dag. Børresen går så langt i lederen at han til og med oppfordrer sentrumspartiene til å oppgi hvilke saker vi vil ofre i en eventuell avtale i en koalisjon. Sånn kan vi ikke drive politikk. Den bør være mest mulig konkret og ikke hypotetisk. De sakene vi kjører hardest på i valgkampen, er også de sakene vi vil prioritere i eventuelle forhandlinger.
Velgerne kan uansett være trygge på at Venstre også i neste periode vil jobbe for å snu den økonomiske situasjonen til kommunen. Det er derfor vi søker innflytelse og ansvar.
Jan Helge Kjøstvedt
Tredjekandidat, Venstre