Øbergs feil på feil
I sitt innlegg «Venstres lettvinte liberalisme» i EUB 09.07 er han så vennlig å opplyse om at jeg har bakgrunn fra FrP. Det er helt korrekt. Jeg var aktiv i FrP fra 1985 til 1994. Neste år har jeg vært medlem av og aktiv i Venstre i 20 år. Hvor lenge har tidligere Høyre-tillitsvalgt Øberg vært medlem av sitt nåværende parti Ap?
Det er muligens ille at noen har vært medlem av et annet parti for mer enn 20 år siden. Spesielt hvis det er FrP. Men i Eidsvoll er det Øbergs eget parti Arbeiderpartiet som samarbeider med FrP. Om å legge ned Finstad skole. Om å bygge ned dyrket mark på Lundsjordet og andre steder. Om å lage så dårlige kommunebudsjetter at fylkesmannen må gripe inn. Kanskje Øberg skulle bruke spalteplass til å fortelle Aps velgere hvor mye Ap-politikk de får ved å samarbeide med FrP.
Øberg hevdet at Eidsvoll Venstre er tilhenger av søndagsåpne butikker. Det er feil. Da kommunestyret behandlet regjeringens høring om endring av butikkenes åpningstider fremmet Venstre forslag om at åpningstider bør avgjøres lokalt, det vil si av kommunestyret. På samme måte som kommunestyret avgjør skjenketider for alkohol. Neppe et særlig ytterliggående standpunkt. Jeg vet ikke hvor Øberg har sin feiloppfatning om Venstres standpunkt fra. For kommunestyret har ikke behandlet noen sak om å utvide butikkenes åpningstider i Eidsvoll.
Øberg skriver at Venstre er for liberaliseringer i Arbeidsmiljøloven. Det er korrekt. Også her er Venstre i Eidsvoll på linje med Venstre i Stortinget. Istedenfor at folk skal gå arbeidsledige er Venstre for at folk kan bli ansatt midlertidig, med sikte på fast jobb. Venstre setter folk foran systemer og vil ha mindre rigid lovverk, slik folk får benyttet sin arbeidsevne istedenfor å stå 100% utenfor arbeidslivet. Så lettvint er liberalismen at Venstre tar folk på alvor.
Også om Venstres stifter Johan Sverdrup tar Øberg feil. Han skriver: «uten særlig vilje fra f eks. Johan Sverdrup til å gi stemmerett til noen uten eiendom eller et embete». Johan Sverdrup sørget for innføringen av parlamentarisme, den største demokratiske nyvinning i Norge siden grunnloven 70 år tidligere. Sverdups regjering satte fra 26.juni 1884 i gang med tre store demokratiseringsreformer; juryen ble introdusert i rettssystemet (du har rett til å bli dømt av dine likemenn), en folkeskole ble etablert slik at alle uavhengig av inntekt skulle få grunnleggende utdannelse. Utdannelse kan sies å være utjevningspolitikk, men det gir folk like muligheter uavhengig av bakgrunn, uten å legge begrensninger på deres livsutfoldelse; mulighet til søken efter lykke basert på egen kompetanse. Den tredje reformen var å nedsette en arbeiderkommisjon for å ”se på arbeidersaken”; med temaer som fabrikktilsyn, forsikring ved arbeidsulykke, syke- , ulykkes- og alderstrygd. Venstrefolkene mente det var statens oppgave å regulere arbeidstiden og arbeidslivet. Kronen på verket kom med allmenn stemmerett (for menn) i 1898. For å få dét til måtte Venstre få stort nok flertall på Stortinget til å kunne endre grunnloven.
Per Aage Pleym Christensen, lykkelig som Venstremedlem.
Innlegget stod på trykk i EUB 18.07 2015.