(Svarinnlegg i DT/Lierposten, 16. juli 2015)
Oda Strand påpeker i sin replikk ”Et risikabelt ultimatum” i Lierposten 9. juli, at det virker som om Lier kommune ikke har vedtatt å ta imot mer enn 10 flyktninger i 2015. Det er riktig som Strand skriver, at Lier kommune i desember 2014 vedtok å ta imot 30 syriske flyktninger i 2015.
Det denne saken derimot dreier seg om er statsråd Hornes anmodning til norske kommuner om å bidra til den ekstraordinære innsatsen som trengs for å bosette de 8000 syriske flyktningene Stortinget har vedtatt at Norge skal ta imot i 2015 og 2016.
Flyktninger i ytterste nød. Disse syriske flyktningene er i ytterste nød – forfulgte, ureturnerbare. Dette er politiske flyktninger (f.eks. ekteskap mellom shia- og sunnimuslim), familier som har mistet alt, familier med barn med funksjonshemminger, homofile, transseksuelle, enslige mødre og enslige jenter. Livet i leirene er vanskelig. Disse menneskene ønsker bare å få en ny sjanse. Syriske flyktninger er opptatt av skolegang og jobbmuligheter, akkurat som oss. De er vant til å bo i et ”møblert” land, og vil sannsynligvis være enkle å integrere.
Kommunens kapasitet. Oda Strand skriver at Høyre ønsker å ta ansvar, stå til rette, gjøre rede, bære utgiftene for de flyktningene som kommer til Lier. Man skal respektere politikere som fører ansvarlig økonomisk politikk. Høyre la også til grunn at Lier kommune ikke har kapasitet til å ta imot disse flyktningene. At Lier kommune ikke har kapasitet ut fra et normalt nivå, skal vi bare være glade for. Størrelsen på offentlig forvaltning skal være tilpasset innbyggernes behov.
Folk først. Lier Venstre, ved et enstemmig styre, ønsket å ta ansvar ved å motta flyktninger i tråd med Stortingets ekstraordinære mål for 2015 og 2016. Et økonomisk ansvar, ja, men først og fremst et ansvar ved å vise medmenneskelighet for et folk på flukt, og ikke minst et ansvar for å finne løsninger for hvordan vi kan hjelpe disse menneskene som trenger akutt hjelp.
Flyktningene trenger vår håndsrekning nå. Jeg setter pris på at Oda Strand er enig med meg i at det er trist når kroner og øre blir en sak om mennesker og liv. Derfor blir stående vedtak om å ta imot 10 ekstra flyktninger i 2015 så vondt å akseptere. Hvis man slår opp «krise» i Store Norske Leksikon ser man at krise er definert som «vanskelig situasjon, avgjørende vendepunkt, plutselig forandring…», og det er nettopp situasjonen for disse menneskene veier tyngst for Lier Venstre i denne saken. Utsatte grupper i krigsområder er sårbare, og de har ikke tid til å vente på utredninger. De hadde trengt vår håndsrekning nå.
Venstre vil at regjeringen skal lykkes. For at den sittende regjering skal lykkes, må kommunene bosette de flyktninger som til enhver tid befinner seg i mottak. Det er derfor positivt når IMDi bekrefter at alle flyktninger kommer med finansiell støtteordning, som med riktige prioriteringer raskt kan få økonomien i regnestykket til å gå i pluss. Her hadde altså Høyre mulighet til å bidra til å gjøre regjeringens oppdrag enklere, og samtidig vist at Lier er en robust og fleksibel kommune som ligger i tet og kan ta på seg ekstraordinære oppdrag.
En økonomi i pluss. Bykommuner som Tromsø og Bodø, med større press på boligmarkedet enn Lier, har bare positive erfaringer med dette. IMDi har sågar incentiver for kommuner som tar imot flere flyktninger enn det som anmodes. Tar man i mot flere, garanteres det for fullstendig kostnadsdekning. Dette kan være gode tanker å ta med seg inn i høstens budsjettprosess.
Opprinnelig leserinnlegg i Lierposten 2. juli kan leses her.
Tove Hofstad
1. kandidat for Lier Venstre