Så har spørsmålet om midlertidige ansettelser igjen kommet opp på dagsorden.
Helt siden de første ordentlige arbeidervernlovene på 1890-tallet da Venstres Johannes Steen var statsminister har Venstres klare mål vært et trygt arbeidsliv for alle. Selv etter at endringene i arbeidsmiljøloven trådte i kraft tidligere denne måneden er det slik. Vi har fremdeles et trygt arbeidsliv i Norge, og det skal vi fortsette med.
For Venstre handler endringene om to ting: Det skal bli lettere for de som står utenfor, å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Og det handler om å gjøre arbeidshverdagen for de som i dag er midlertidig ansatt bedre. Det handler ikke om å brutalisere norsk arbeidsliv. Det handler om å gi flere en mulighet til å prøve seg. For småbedriften i oppstartsfasen som ikke tør å ansette fast fordi fremtiden er uviss, og som nå kan ansette midlertidig. For ungdommen som trenger sin første oppføring på CV-en, et sted å starte ute i arbeidslivet. Det er derfor vi ville endre arbeidsmiljøloven. Ikke “for å svekke den”, som motstandere hevder.
Venstre hadde klare krav da vi forhandlet med regjeringen og KrF. Et av dem var bedre rettigheter for de som er midlertidig ansatte. Det fikk vi gjennomslag for.
Det er blitt enklere å ansette midlertidig, det trengs ikke lenger et “særlig og tidsavgrenset behov”. Men hovedregelen er fremdeles at en skal ansettes fast, og de aller fleste vil fremdeles ha faste ansettelser. Omtrent 8 prosent av de ansatte i Norge er midlertidig ansatt, langt under EU-gjennomsnittet. Danmark, som har liberale regler rundt midlertidig ansatte, har omtrent like mange som Norge. Tall fra Norge viser at de fleste som er midlertidig ansatt, får fast jobb etter ett år. En SSB-undersøkelse fra 2012 viste også at flere kom i fast jobb fra midlertidig ansettelse enn rett fra arbeidsløshet. Sverige er et eksempel på et land med få begrensninger, som til og med har fått smekk fra EU for å være slepphendt.
Og vi fikk gjennomslag: Etter tre år har flere midlertidig ansatte nå krav på fast jobb. Tidligere var grensen fire år. Og det er andre begrensninger. Maks 15 prosent kan være midlertidig ansatt på generelt grunnlag til enhver tid. Blir arbeidstakeren ikke ansatt fast, får bedriften en karantenetid på ett år før den kan ansette midlertidig igjen. Reglene skal dessuten evalueres om to år.
I staten, derimot, finnes det ingen tilsvarende begrensninger. Ingen treårsregel, ingen karantenetid. For oss i Venstre er det et stort paradoks at reglene har vært veldig strenge i det private næringsliv, og veldig liberale i staten. Universitets- og høyskolesektoren er dessverre verstinger på å ha ansatte gående i midlertidige stillinger. I Venstre bryr vi oss om alle midlertidig ansatte uansett hvor de er ansatt. Vi vil derfor gjøre regelverket mer likt, så flere kan gå fra midlertidige til faste stillinger også i staten. Det har motstanderne av å endre arbeidsmiljøloven snakket fint lite om, dessverre.
Erik Iversen
leder, Tromsø Venstre (og 5. kandidat til kommunestyret)
Innlegget ble trykket i Nordlys (Nordnorsk debatt) 9. juli. Teksten er rettet den 13. juli for å fjerne faktafeil.