Hentet fra førstekandidat Anders Wengens blogg:
Frp vil gjøre det kommende valget til et valg om innvandring og Syriaflyktninger. Asylavtalen som er inngått om flyktninger fra Syria innebærer en forpliktelse om 5000 flyktninger (etter to år skal man gjøre en ny vurdering). De fleste av disse flyktningene kommer ikke på toppen av de som FrP allerede har vært med å vedta, men i stedet. Den reelle økningen er derfor ikke på mer enn 1000 flyktninger, rundt 2 per kommune. Dette er en svært moderat økning for å si det forsiktig. At noen ønsker at dette skal bli en hovedsak i en valgkamp i et land som står foran formidable utfordringer på en rekke områder, vitner om langt fremskredent tunnelsyn.
Rundt 25 000 arbeidsplasser har forsvunnet i oljenæringen i løpet av det siste året. I tillegg kommer andre følger av kostnadsreduksjoner i bransjen som rammer reisebyrå, flyselskap, rengjøringsbedrifter, kontorutstyrsleverandører osv. Hvor mange som er rammet til nå er usikkert, men det er snakk om betydelig mer enn de 25 000. Med børsuroen i Kina og atomavtalen med Iran friskt i minne, er det grunn til å anta at oljefallet vil fortsette og at mange flere vil stå uten jobb når vi skriver 2016. For Buskerud, som er kjernen i Subsea Valley, er dette alvorlig. Det er alvorlig for de ansatte som mister jobbene, for bedriftene som får lavere marginer og for kommuner og fylkeskommuner som mister skatteinntekter og får økte sosiale kostnader. Makrotall viser at norsk økonomi nå er på det nivået det var på under finanskrisen. Det er dramatisk. Det er dette som må være hovedsaken i årets valg!
I hvor stor grad skal det offentlige gå inn med insentiver for begrense fallet? Er subsidieringen av oljebransjen riktig eller vil det bare medføre en ytterligere forsinkelse av en omstilling vi vet vil komme? Hvilke muligheter finnes for en grønn omstilling til et mer bærekraftig næringsliv, og hvordan skal vi få tatt ut dette potensialet? Hva er kommuner, fylkeskommuner og staten sin rolle og hva må næringslivet løse selv?
Sannsynligvis er det ingen som sitter med svarene på dette i dag, selv om mange har forslag og overbevisninger om hva som er rett vei å gå. Nettopp derfor er det så viktig at vi får diskutert det. Bare gjennom et åpent offentlig ordskifte kan vi komme frem til løsninger som er bærekraftige på både kort og lang sikt, og som sikrer at folk har en jobb å gå til både i dag og i fremtiden. Dette er ikke bare stortingets arena. Det er like mye fylkeskommunen og kommunene sitt ansvar å sikre at vi nå tar beslutninger som stimulerer til miljøvennlig nyskaping og vekst.
Buskerud Venstre går til valg på en offensiv næringspolitikk hvor det grønne skiftet ligger i bunn. En næringspolitikk der vekten legges på forskning, utvikling og innovasjon og hvor grønne næringer prioriteres. Hvor vi bygger videre på det vi allerede er best på, der teknologikompetansen i fylket blir utnyttet til det ytterste, der vi tar ut potensialet i skogbruket, hvor innovasjonen i landbruket blir belønnet og stimulert og hvor entreprenørskap og gründerskap blir løftet.
Vi vil bruke både pisk og gulrot på samferdselssiden slik at veiene får plass til nyttetransport der det ikke finnes alternativer. Ja, det innebærer blant annet økt bruk av bompenger for å finansiere fellesløsninger som kollektivtransport og trygge sykkelveier. Dette er helt nødvendig både for å fjerne proppene som koster næringslivet flere millioner årlig i økte transportkostnader og for å bedre miljøet.
Vi vil ha flere fagskoler som leverer bedriftstilpasset høyere fagkompetanse, et massivt løft for yrkesfag og endringer av innkjøpsrutiner slik at man belønner bedrifter som tar inn lærlinger og gjør grønne valg.
Verdiskaping er en forutsetning for et godt samfunn. I møte med de utfordringene vi nå står foran må alle gode krefter gå sammen for å finne gode løsninger som sikrer både arbeidsplasser og bærekraft. Det er det som må bli høstens viktigste sak!
