Ja til bosetting av flere flyktninger i Eidsvoll

RBs Velgerhjelpen består av 20 spørsmål. Halvparten av dem er det partiene sentralt som har gitt svaret på, og den andre halvparten er det partienes lokallag som har svart på. Velgerhjelpen dekker 14 kommuner på Romerike.

Blant spørsmålene Eidsvoll Venstre har gitt svar på, er dette: «Skal Eidsvoll ta imot flere flyktninger enn i dag?». Alternativene du kan velge mellom er «ja» og «nei».

Venstres svar er Ja.

Nedenfor skal jeg begrunne Eidsvoll Venstres ja til å bosette flere flyktninger i Eidsvoll.

I norske flyktningemottak sitter det for tiden ca. 5 000 flyktninger som har fått oppholdstillatelse, men som venter på en kommune å bosette seg i. I tillegg har Stortinget som kjent vedtatt å ta imot 8 000 flyktninger fra Syria over de neste tre årene. Venstre mener Eidsvoll først og fremst bør bidra til å bosette de som allerede har fått bosettingstillatelse.

Kort tid etter at landsmøtet i Arbeiderpartiet vedtok å gå inn for at Norge skulle ta imot 10 000 flyktninger fra Syria, gikk ordfører Einar Madsen (Ap) ut i pressen og fortalte at han gjerne ville se på om Eidsvoll kommune kunne bidra med mottak av flere flyktninger. Les artikkelen om dette her Vil ta imot flere flyktninger Uten å være klar over ordførerens initiativ utarbeidet og sendte Eidsvoll Venstre samtidig inn en interpellasjon hvor Vi utfordret ordfører Madsen om å følge opp Aps landsmøtevedtak, ved å ta initiativ til å bosette flere flyktninger i Eidsvoll. Les Eidsvoll Venstre sin artikkel på egen hjemmeside her Venstre spør om Ap vil delta i flykningdugnad

Uavhengig av Syria-vedtaket som flere partiers landsmøter gjorde, har integreringsminister Solveig Horne (FrP) bedt kommunene om å bosette flere flyktninger. På bakgrunn av ordførerens initiativ utarbeidet Rådmannen en sak til formannskapet, som senere også ble behandlet i kommunestyret denne våren.

Eidsvoll kommune har en avtale fra tidligere om å bosette 15 flyktninger i 2015, noe Eidsvoll har hatt de siste årene. I framlegget fra Rådmannen framkommer at Eidsvoll stort sett har klart å bosette noe flere enn 15 pr. år. I tillegg står det at hvis kommunen skulle bosette 40 flyktninger pr år, slik kommunen var bedt om fra staten, ville Eidsvoll ha behov for en høyere bemanning av flyktningtjenesten. Det framkom også at statens finansiering av utgiftene for hver enkelt flyktning de fem første årene normalt sett ikke dekker kommunens utgifter fullt ut.

Spørsmålet blir så hva skal Eidsvoll kommune gjøre. Flertallet i formannskapet og kommunestyret valgte å peke på at finansieringen var for dårlig og at en derfor ikke ville øke antall flyktninger før finansieringen var styrket fra statens side. Det er bestemt at staten skal bedre finansieringen, uten at dette er konkretisert. Det ble i debatten både i formannskapet og kommunestyret pekt på at Norge ville kunne hjelpe flere ved å bruke pengene på syriske flyktninger der de oppholder seg nå. Les artikkelen i EUB om behandlingen av saken her Ja til flere flyktninger hvis staten betaler

Argumentet om å hjelpe flere i nærområdene er en avsporing. Landene i nærområdene har tatt imot mange ganger så stort antall som Norge kanskje ender opp med. Mottaksapparatet er sprengt, forholdene flyktningene lever under er dårlig, og fremtidsutsiktene likeså. Påstanden om at man kan hjelpe flere ser pen ut på papiret, men holder ikke i møte med virkeligheten. Det er heller ikke aktuelt for Eidsvoll kommune å bidra til hjelpetiltak i nærområdene. Dette er et statlig ansvar, og kommunen har hverken ansvar, penger eller kompetanse til å bidra i nærområdene.

Eidsvoll Venstre mener derfor at Eidsvoll kommune bør følge oppfordringen fra integreringsminister Solveig Horne (FrP) om å bidra til å bosette flere flyktninger. I utgangspunktet vil det være vanskelig å bosette så mange som 40 flyktninger i 2015, men Eidsvoll bør kunne øke antallet litt i år for så å kunne øke dette ytterligere når en har nødvendig bemanning og kompetanse på plass.

Venstre mener at det er de som allerede har fått bosettingstillatelse men venter på kommune å bli bosatt i, som bør hjelpes først. Så kan ledig kapasitet i mottaksapparatet brukes til de flyktningene fra Syria som Stortinget er blitt enige om at Norge skal hjelpe.