Kalde og mørkeblå Lier
I det siste møtet før sommeren stemte kommunestyret i Lier mot formannskapets innstilling om å ta imot 100 flyktninger fra Syria. At tallet til slutt endte på 10 er bare trist, og flaut. Beslutningsgrunnlaget begynner å bli en klisjé – at Lier kommune ikke har nok kommunale boliger, og at det er for kostnadskrevende å integrere nye fremmedspråklige.
Jeg skulle ønske at Lier var bygda som kunne minne litt om Marte Svennerud, den rike og barnløse landhandler-enken, som ikke klarte å splitte de foreldreløse barna, og sa ”Je tar alle sju. Itte no knussel”.
3 millioner på flukt
Borgerkrigen i Syria og ISILs brutale herjinger har ført til en av de største humanitære krisene vi har sett etter 2. verdenskrig. Over 3 millioner mennesker er på flukt, og store deler av befolkningen er avhengig av humanitær støtte. De enorme flyktningleirene langs grensene mot Syria gjør det også svært vanskelig for omkringliggende land å beskytte grensene sine mot ISILs uforutsigbare gerilja. Norge, inkludert Lier, har et ansvar for å bidra til å lindre den humanitære situasjonen for flyktninger og befolkningen i Syria.
Høyre og Sp mot egen stortingsavtale
Stortingsavtalen mellom H, V, Krf, Sp, Ap og Mdg 10. juni, om å ta imot 8000 flyktninger fra Syria, ga håp om at Lier endelig skulle bidra til å bosette de 100 flyktningene som IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har anbefalt at Lier kommune tar imot. 41 personer i 2015 og 59 personer i 2016. Det er ingen overraskelse av FrP står steilt i mot. At Høyre og Senterpartiet i Lier stemmer mot sine respektive partier nasjonalt er overraskende, og skuffende.
Ingen tradisjon for hjertevarme
Jeg synes det er alarmerende at vi har kommet dit at menneskeliv og –skjebner måles i kroner og øre i Lier. At hensynet til det kommunale budsjettet veier tyngre enn empati og medmenneskelighet, i tillegg mangel på deltakelse i den ekstraordinære nasjonale dugnaden for å lette trykket ved grensene til Syria.
Lier kommune har ikke tradisjon for å trå til når det gjelder flyktninger. Jeg er vara til kommunestyret for Venstre, og har bare hørt referat fra tidligere debatter om mottak av flyktninger. Ryktet om disse debattene sier at ordvekslingen er forutsigbar, vond og vanskelig, og at det ender med et blåblått flertall hvor Lier tar imot bare halvparten av det IMDi anbefaler.
Passiv ordfører
Forrige ukes kommunestyre var ikke noe unntak. Som referert i media, debatten om hvor mange flyktninger Lier skulle ta imot varte i halvannen time. Når fire av fem representanter fra FrP får lov til å holde 3-5 minutters innlegg med mer eller mindre samme budskap, blir det svært krevende å høre på. Det at en debatt av denne karakter gjennomføres uten en tydelig møteledelse, blir en smule provoserende. At forsamlingen av representanter tilsynelatende godtar at ordfører sitter passiv og ikke leder debatten, er for meg også litt overraskende. Møteledelse er ikke noe hokuspokus, det kan læres, og i vanskelige saker er det spesielt viktig.
Venstres 3. kandidat tar imot 5 syriske flyktninger
Det blir litt uvirkelig at Lier kommune ikke tar imot mer enn 10 flyktninger når Venstres Marianne Berg tar imot 5 av dem. Jeg er helt sikker på at liunger ville ha strukket seg langt for å hjelpe til, hvis Lier kommune med ordføreren i spissen hadde stått fram og sagt at nå måtte vi trå til. Det er mange som har hybelleiligheter til leie i villastrøkene i Lier. At en kommunal bolig er løsningen for folk som trenger hjelp for en periode, er ikke sikkert. Derimot tror jeg at flyktninger spesielt vil komme raskere inn i samfunnet ved å bo i en leid leilighet i et helt vanlig nabolag.
Så mitt ønske om at Lier skal være en varm og raus kommune, som har politisk mot til å strekke ut en hånd når det trengs, synes foreløpig å være en uoppnåelig drøm.
Enn så lenge Høyre, FrP i selskap med Senterpartiet sitter med flertall, så forblir Lier en av de kommunene som har nok med seg selv, og kulerammen sin.
(Debattinnlegg, Lierposten 2. juli, 2015)
Tove Hofstad
1. kandidat for Lier Venstre