Innlegg: Behov for faktasjekk i lokalvalgkampen

De første spede forsøkene fra partiene og noen av deres listekandidater på å markedsføre seg før årets kommunevalg tyder på at det er behov for å en faktasjekk for lokalvalgkampen. Dette skriver Eidsvoll Venstres Per Aage Pleym Christensen om i EUBs papirutgave 25.juni. Les innlegget her.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

Før valget i 2013 lanserte avisen Bergens Tidende (BT) sin såkalte faktasjekk. Der ble påstander, utsagn og løfter fra partiene sjekket opp mot fakta. Før årets valg har det blitt lansert en tjeneste som måler forekomsten av visse ord og formuleringer brukt av politikerne på Stortinget (Sagt i Salen). Slike tjenester er bra, fordi de kan gjøre partiene og politikerne mer bevisste på å sjekke fakta før de slenger ut av seg påstander og løfter. Og kanskje blir de mer forsiktige med å forsøke å bløffe velgerne, når de vet at velgerne har en tjeneste som lett kan avsløre bløffen.

EUB har gitt politikerne (og andre!) mulighet til å kommunisere direkte med velgerne gjennom Lesernes EUB. Og leserne får (via Facebook-innlogging) mulighet til å kommunisere med den som har forfattet innlegg, og med andre lesere. En utmerket måte å utvide den offentlige samtalen på.

Ny listekandidat = blanke ark?

Nye kandidater på partienes valglister har allerede begynt å bruke EUB til å markedsføre seg og sine standpunkter. Utmerket. Det er forståelig at personer som ikke har vært med i lokalpolitikken tidligere vil starte med blanke ark. Men partiet man stiller til valg for har ikke blanke ark, såfremt man har vært representert i kommunestyret. Da har man et politisk rulleblad. Partiene pleier å legge frem sitt politiske regnskap, som viser hva de har gjort og ikke.

Selv om en kandidat ikke har vært aktiv i politikken tidligere, er det dumt å late som om man ikke vet hva ens eget parti har gjort og sagt. Man kan ikke løsrive seg fra sitt partis politiske rulleblad. Flere innlegg på Lesernes EUB tyder på at kandidatene tror de kan fremme forslag og standpunkter uten å bli konfrontert med hva partiet deres faktisk har gjort. Og valgkamputspill fra partiene selv tyder på at de tror velgernes (og konkurrentenes) hukommelse er kort. Begge deler viser behovet for en faktasjekk-tjeneste i lokalvalgkampen. Jeg skal vise noen eksempler.

Liten kunnskap, dårlig hukommelse – eller ren bløff

Nå må vi ta tak, skrev Høyres Maren Winnem i et innlegg i EUB, og fortsatte: «Eidsvoll kommune er allerede forpliktet til å ta imot 15 flyktninger hvert år, og jeg ser ingen grunn til at det ikke kan bli fler.» Under én uke efter at spørsmålet om flere flyktninger til Eidsvoll ble behandlet i kommunestyret. Hun har fortsatt ikke svart på mitt (retoriske) spørsmål om hva hennes eget parti gjorde i den saken. Arbeiderpartiets Rune Bjerkestrand stilte på vegne av Eidsvoll Ap spørsmålet Hva savner du i Sundet? Men hvordan Ap har stemt i kommunestyret i forbindelse med de mange forslagene som er fremmet om Sundet i fireårsperioden skriver han ingenting om. For to år siden mente Aps ordfører Einar Madsen at utviklingen i kommunen ikke kunne styres. Men nå må Ap forholde seg til en overordnet plan som sier at 80% av veksten i Eidsvoll må skje i nærheten av kollektivknutepunkter som Sundet, og dyrket mark skal vernes mot nedbygging. Altså stikk i strid med hva Ap har gjort i Eidsvoll kommunestyre de fire siste årene. I forbindelse med Puls-dagene delte Ap ut en løpeseddel, og det er lett å være enig i det meste av det som står der. Problemet for Ap er jo at det rimer dårlig med det partiet har gjort i kommunestyret de fire siste årene. Og FrP lover serviceanlegg for småbåter i Sundet. Til tross for at partiet har stemt mot hver gang forslaget har vært fremmet i kommunestyret. Jeg kunne tatt med flere eksempler. Om disse eksemplene jeg har nevnt her tyder på at kandidatene har liten kunnskap om hva partiet deres har gjort, om partiene satser på at velgere, konkurrenter og media har dårlig hukommelse – eller om de prøver seg med ren bløff – er ikke godt å si. Men hva skal velgerne gjøre? Mitt enkle svar er: Still kontrollspørsmål: Mener partiet ditt det samme? Når har dere foreslått dette? Hvor – og hvordan gikk det?

En anbefaling til partiene

  1. Hvis partiet har skiftet mening i en sak, så innrøm det. Det er en ærlig sak å skifte mening.
  2. Hvis partiet har gitt et løfte i forrige valgkamp/programmet og ikke fulgt det opp, så innrøm det. Om velgerne tror deg når dere lover å gjøre noe denne gang, er et annet spørsmål.
  3. Hvis partiet har brutt partiprogrammet, så innrøm det. Og fortell gjerne hvorfor.

Og til kandidatene

  1. Hvis du er uenig med partiet ditt i et standpunkt, så innrøm det. Det er en ærlig sak.
  2. Hvis du har foreslått at partiet ditt skal mene noe, og tapt, så dokumentér det.
  3. Hvis du ikke aksepterer at du har tapt, men har reservert deg mot partiets standpunkt, så fortell det.
  4. Hvis du ikke vet hva partiet ditt har gjort i lokalpolitikken før din tid, så innrøm det.

Viktig å huske på for velgerne

For velgerne er det viktig å huske på at partienes størrelse og ressurser har noe å si for hva de kan få til. Jo større parti jo flere folk, mer penger og dermed større mulighet til å nå ut til velgerne. Og jo viktigere posisjoner i lokalpolitikken jo større mulighet til å ta selvstendige initiativ til å få saker og forslag opp til behandling. Ordføreren, varaordføreren, lederne i politiske utvalg – alle har de større muligheter både til å få saker inn på sakskartet, og til å holde seg orientert om hvordan det går med enkeltsaker og med kommunen generelt. Dette kan være greit å huske, når vi ser på hva som virker å være de folkevalgtes yndlingsbeskjeftigelse i Eidsvoll: Ansvarsfraskrivelse.

Folkevalgte som Pilatus: Vasker hendene og skyver ansvar over på andre

Ta de økonomiske overskridelsene på renseanlegget som et eksempel. EUB skrev om hvor sjokkerte politikerne i kommunestyret var på sitt siste møte før sommerferien. Burde ikke ordføreren eller lederen for næring plan og miljø fulgt bedre med i en sak som medfører så store investeringer fra kommunens side? Nå har jo det variert veldig hvem som utgjør flertallet i kommunestyret den siste perioden, men Ap, FrP og Høyre har skapt flertall for flere budsjetter enn resten av partiene. Burde ikke gruppelederne i disse partiene ha et spesielt ansvar? Er det så enkelt at man bare gjør et vedtak og så skal administrasjonen iverksette, uten at de folkevalgte følger opp og stiller kontrollspørsmål i ny og ne?

Innlegget ble også publisert på Lesernes EUB 23.juni.

 

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**