Matproduksjonen står for 30 prosent av verdens klimagassutslipp, og kasting av mat innebærer et stort miljøproblem. I tillegg bør omfanget gi noen hver av oss moralske skrupler.
Frankrike vedtok for kort tid sia en ny lov som forbyr de store matvarekjedene å destruere usolgte matvarer. Loven ble enstemmig vedtatt i den franske nasjonalforsamlinga, og den pålegger supermarkedene å donere usolgt, men fortsatt spiselig mat til veldedighet, eller sørge for at kassert mat går til dyrefor. Heretter må alle de store matvarekjedene i Frankrike inngå kontrakter med veldedige organisasjoner som skal formidle de usolgte matvarer til dem som trenger det.
Den franske regjeringa har satt seg som mål å halvere mengden mat som kastes innen 2025. Til sammenlikning er Norges mål å redusere matsvinnet med 25 prosent innen utløpet av 2015. Hver franskmann kaster mellom 20 og 30 kilo mat i året, og til sammen blir dette mat for nærmere 170 milliarder kroner. Norske forbrukere kaster i gjennomsnitt drøyt 46 kilo matvarer hver, til sammen 231.000 tonn mat til en verdi av rundt 12 milliarder kroner. Det utgjør en femtedel av maten som kjøpes.
Vi nordmenn er altså verstinger når det gjelder å sende brukbar mat rett i søpla. Vi kaster blant annet 62 millioner brød og 58.000 tonn frukt og grønt som burde vært spist – hvert år. Det er ikke bare den enkelte forbrukeren som kaster mat. Matindustrien, i grossistleddet og i butikkjedene, kasserer rundt 130.000 tonn mat i året. En hovedårsak er at frukt og grønnsaker ikke tilfredsstiller kundenes krav til utseende. Totalt kastes det utrolige 360.000 tonn mat hvert år i Norge.
«Før god mat skal gå til spille, skal buk revne», sa mormora mi. Verken hun eller farmora mi levde i et samfunn der det var overhengende fare for å ete seg i hjel. Kunsten lå i å mette alle munnene, og de var drevne på å utnytte alle rester. Hva ville disse to fiskerbøndene ha sagt om de hadde sett utslaget av både velstand og rigide lovverk i dagens Norge? «Fy for skam», tenker jeg konklusjonen deres hadde vært. Og jeg tror folk flest, når vi får tenkt over omfanget av matkasting og de etiske dilemmaene dette stiller oss overfor, vil gi tidligere generasjoner rett i at sånn kan vi ikke holde på. Da jeg var barn, hadde vi ofte «pytt i panne» til middag. «Pytt» kunne være både det ene og det andre. Sjøl står jeg, optimistisk sett, midt i livet. Min generasjon og de som er yngre burde bli mye flinkere til å utnytte restematen. Vi burde tenker mer på matkvalitet enn på utseendet på maten. Som et effektivt middel for å hindre søppelfjell av brukbar mat håper jeg mange også vil støtte opp under et forbud for de store matvarekjedene mot å destruere usolgte, spiselige matvarer.
Anja Johansen, leder i Nordland Venstre og 2. kandidat til fylkestingsvalget