Den nye planen ”Inkluderende oppvekst” skal gi retning og danne grunnlag for beslutninger i en femårsperiode, og samtidig være lettlest for hovedmålgruppa barn og unge i alderen 0 til 18 år og deres foresatte. Maria Serafia Fjellstad grep tak i begrepet inkluderende, og sa i sitt innlegg:
“Et inkluderende oppvekstmiljø betyr at man blir verdsatt for den man er! Jeg opplever dette som ei god læresetning for oppveksten til våre barn. Det er ei god læresetning for hvordan de skal oppleve barnehagen, skolen, fritida, og møtet med de kommunale tjenestene. Det er også ei læresetning som bør gjelde innad i de kommunale tjenestene. Vi må bli flinkere til å inkludere hverandre på tvers, og jobbe sammen mot felles mål.”
Hun trakk videre fram 3 argumenter for å gjennomføre endelig vedtak først etter annengangs behandling til høsten.
1) Hovedmålgruppa for planen er barn og unge mellom 0 og 18 år og deres foresatte. Nettopp denne målsetninga stiller strenge og kloke stilkrav. Planen er på 24 sider med tidvis tungt byråkratisk språk, og preget av at det er ulike arbeidsgrupper som har skrevet ulike deler. Hele planen bør gjennomgås for å få en enklere språkdrakt, og fortrinnsvis bli kortere.
2) Familiens hus er en viktig del av feltet forebygging i planen. Det hersker stor usikkerhet rundt hvilken modell som er ønsket når det kommer til Familiens hus. Tidligere vedtak har dreid seg om en fullstendig integrasjon av alle tjenester rettet mot barn og familie, mens nå omtaler Kommuneoverlegen en forenklet modell med Helsestasjonen innlemmet i Helsehuset sammen med kontorer hvor samarbeidspartnere kan komme. Dette veivalget må tas før Strategisk plan kan vedtas.
3) Alternative opplæringsarenaer er ventet som en helhetlig sak ila høsten, og et vedtak slik utformet i Strategisk plan legger allerede nå føringer for vedtak i saken som kommer til høsten. Dette burde gjøres i motsatt rekkefølge.
Venstre fikk gjennomslag for dette, og saken er videre ventet til høsten. Venstres øvrige forslag omhandlet blant annet bemanningsnorm i barnehagene, fortsatt bruk av alternative opplæringsarenaer for de som trenger det, samisk språk og kultur skal også være en del av Oppvekstplanen og i tillegg også fokus på sikker skolevei som forebyggende tiltak.
- Strykningsforslag Innledning: avsnittet slettes
- Endringsforslag under kap. 2.1: ”Foreldrene utgjør grunnpilaren i barnets oppvekst” til ”Foreldre og foresatte utgjør grunnpilaren i barnets oppvekst”
- Strykningsforslag under kap. 2.1: Stryk ordet ”barselgruppe”
- Tilleggsforslag under kap. 2.1: ”Det er også etablert en privat SFO”
- Strykningsforslag under kap 2.2.: Stryk fra ”En del kommuner …. økt tverrfaglig samarbeid mellom disse tjenestene” (dvs ut avsnittet)
- Tilleggsforslag kap 2.4: ”Også videregående skole i Harstad vil gjennomføre Ungdata-undersøkelser, som kan gi verdifull informasjon for videre utbedring av tilbudet til den aldersgruppen”.
- Redaksjonell endring kap 3.2/3.1: Forflytte all tekst under Målsettinger 3.2 opp til Status og utfordringer 3.1
- Tilleggsforslag bombepunkt under 3.2.2: ”Utarbeide og vedta lokal bemanningsnorm for barnehagene”
- Tilleggsforslag bombepunkt under 3.2.4: ”Rekruttere barnehageansatte av begge kjønn”
- Strykningsforslag kap 4.2.2/vedlegg 1:
- primært: Stryk hele vedlegg 1
- sekundært: Implementer vedlegg 1 under 4.2.2
- Strykningsforslag kapittel 4.2.2: Stryk setningen: ”Dette gir et behov for å endre eksisterende tiltak slik at de gir en bedre hverdag for denne elevgruppen”
- Endringsforslag kapittel 4.2.2 første bombepunkt: ”Det vil ila 2015 forelegges en sak for kommunestyret som evaluerer de alternative opplæringsarenaer vi i dag har, og herunder vurderer sammensetningen av et inntaksteam”
- Strykningsforslag kapittel 4.2.2 andre bombepunkt: Stryk ”en såkalt inklusjonsprosess”
- Tilleggsforslag kapittel 4.2.3, nytt bombepunkt: Evaluere skolestrukturendringen for å få tallfestet og beskrevet gevinst og kostnad av de endringene som er gjort
- Tilleggsforslag kapittel 4.2.3, nytt bombepunkt: Flere yrkesgrupper inn i skolen for å sikre læreren mer tid til sine kjerneoppgaver, herunder eksempelvis vernepleiere, miljøterapeuter, psykolog, helsesøster, spesialpedagoger
- Tilleggsforslag kapittel 5.1: Det samiske bør være en naturlig del av barns hverdag, både i Harstads skoler og bamehager. Trygghet på egen tilhørighet er en viktig ballast i møte med andre kulturer, derfor bør alle barn i vår region ha god kjennskap til det nordnorske kulturmangfold.
- Endringsforslag kapittel 5.2.3: “Det er i barnehage, skole og bibliotek man kan nå alle. Folkebiblioteket er en uformell arena hvor barn og unge kan utvikle meningsfulle kulturmøter”.
- Tilleggsforslag kapittel 5.2.3 etter ”Den kulturelle skolesekken og Trivselslederprogrammet”: Harstad bibliotek organiserer en avdeling med fag- og skjønnlitteratur og annet lesestimulerende materiell for barn med nedsatt funksjonsevne, et såkalt Eplebibliotek. Videre skal Harstad bibliotek samarbeide med Troms fylkesbibliotek om prosjektet [Stærkere]- psykisk helse for barn og unge hvor målet er å oppnå bedre livskvalitet for barn, unge og pårørende som har en hverdag preget av at noen sliter med sin psykiske helse. Harstad bibliotek vil da legge til rette for en større åpenhet rundt barn og unges psykiske helse og gi et mer synlig bibliotektilbud omkring psykisk helse.
- Redaksjonell endring: Alle målsetningene under kapittel 6 utformes slik at de utformes utfra målet som skal oppnås ikke utfra hva som skal gjøres; på linje med de øvrige målsetningene i dokumentet
- Endringsforslag kapittel 6.2.2 tittel: ”Etablere Familiens hus”
- Endringsforslag kapittel 6.2.2 første setning: ”I Harstad kommune har man siden 2008 hatt som målsetting å etablere et Familiens hus. ”
- Endringsforslag kapittel 6.2.2 første bombepunkt: ”Familiens hus etableres rundt en åpen barnehage, og et koordinert hjelpeapparat tilbyr tjenester inn i huset”
- Strykningsforslag kapittel 6.2.2 tredje bombepunkt: strykes “Ledelsesfunksjonen i familiens hus er en del av Forebyggende forum, som er det øverste administrative samarbeidsforumet på oppvekstområdet.”
- Redaksjonell endring kapittel 6.2.3: ”Konsultasjonsteam for førskolebarn” er vel det samme som ”Førskoleteamet”
- Strykningsforslag kapittel 6.2.3, siste avsnitt og tredje bombepunkt: ” Etablere en samfunnsfadderordning, der nyfødte barn i Harstad kommune får oppnevnt sin egen samfunnsfadder, hvis oppgave er å være familiens navigator i det kommunale systemet.” og tilhørende tekst
- Tilleggsforslag kapittel 6.2.4, nytt bombepunkt: ” I Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Harstad kommune (K-sak 14/7) ble det vedtatt å etablere et Psykisk helseteam for barn og unge i Helsehuset, gjennom å slå sammen aktuelle ressurser fra Helsehuset og fra Omsorg Stangnes (kommunens psykiatri- tjeneste). Teamet skal være et lavterskeltilbud der det ikke er nødvendig med henvisning fra lege eller andre fagfolk for å kunne ta kontakt/få hjelp. Dette teamet vil ha en grunnstamme av kommunepsykologer, kommunalt tilsatte leger, helsesøstre, sykepleiere og sosionom, alle med videreutdanning i psykisk helsearbeid. ”
- Tilleggsforslag kapittel 6.2.4, nytt bombepunkt: ”Flest mulig barn bør sykle eller gå til skolen. Det skal derfor arbeides for et helhetlig sykkelveinett og god opplæring i trafikken.”
- Endringsforslag kapittel 7, etter Forebyggende forum: ”… og utvalg for oppvekst”