Innlegget sto i Amta 18.6.2015.
Jeg vet om en gutt. En nydelig liten gutt. Kontaktsøkende, fantasifull, morsom, modig liten gutt. En nysgjerrig gutt som ute i barnehagen følger etter en maur for å se hvor den skal. Han blir med kompisen på do for å se hva som skjer med rompa når han er der. En gutt som får mye oppmerksomhet fra voksne som følge av mange impulsive innfall. En gutt som vennene blir misunnelige på fordi han får så mye oppmerksomhet, og de begynner å plage han i det skjulte. En gutt som begynner å ta igjen. En gutt som får kjeft. En gutt som bare ønsker seg så veldig en klem eller et fang å sitte i.
Jeg vet om gutt. En smart gutt. En gutt som lærer å lese etter en måned i første klasse, en stolt gutt. En gutt som synes boka i hylla, eller steinen på bordet, er mer interessant enn å høre læreren gjenta leksene for tredje gang. En gutt som får kjeft fordi han er urolig. En gutt som må bruke tid hos PPT fordi læreren synes han er vanskelig og trenger en assistent. En gutt som vennene er misunnelig på fordi har får oppmerksomhet av læreren og assistenten. En gutt som blir plaget i det skjulte. En gutt som begynner å bli sint. En gutt som får mye kjeft. En gutt som i 2. klasse begynner å hate skolen.
Jeg vet om en jente. En stille, sjenert jente. En flink jente som gjør alle leksene sine nøye, med blomster over i`ene sine. En jente som skulle ønske læreren bare kunne legge merke til det. En jente som skulle ønske at læreren bare kunne spørre om hvorfor hun ikke hadde gredd håret sitt i dag.
Jeg vet om en jente. En usynlig jente. En jente som de andre jentene overser. Snur ryggen til og hvisker når hun kommer. At hun lukter vondt. At hun i det minste kunne vaske håret sitt. En jente som skulle ønske mamma ikke jobbet nattevakter. Som ønsker at mamma kunne lese godnatthistorie – isteden for pappa. Som ønsker at pappa kunne ligge i sin egen seng….som kunne ønske at pappa også syntes hun var stygg, skitten og luktet vondt.
Jeg har møtt denne gutten og denne jenta. De har det samme ønsket: Jeg skulle ønske de voksne så. Jeg kunne ønske de voksne forsto. Jeg skulle ønske de voksne turte å spørre.
Disse historiene er ikke enestående i Frogn. Mange gutter og jenter opplever oppveksten som utfordrende, fordi hjemmesituasjonen ikke er trygg eller fordi andre voksne ikke takler en annerledes atferd. I Frogn har barn mange arenaer der de kan møte trygge voksne. Om det er skole, SFO, barnehage, fotballen, turningen eller fritidsklubben. Forskning viser at de som klarer seg i livet har opplevd mestring på en eller annen arena i oppveksten, og tillit og tilknytning til en voksenperson. De har blitt sett og anerkjent.
De trenger å møte voksne som vet at utagerende atferd kan handle om behovet for å bli sett, som vet hvordan man enkelt kan gi hvert barn en opplevelse av å bli sett, som våger å etablere et åpent samarbeid med hjemmet samt søke veiledning når man ser sin begrensning. Voksne som våger å bryte inn, og våger å være tydelige voksne.
Som psykiatrisk sykepleier jobber jeg med rusavhengige og psykisk lidende mennesker. Jeg vet at læreren, treneren, SFO-assistenten og klubblederen er viktige rollemodeller i de unges liv og for noen de viktigste voksne i livene deres. Mange av de voksne vi ser i rus- og psykiatriavdelinger er barna som ikke ble sett godt nok som små. De har opplevd alt fra mobbing til alvorlig omsorgssvikt, uten at det ble oppdaget av andre.
Vi i Frogn Venstre er opptatt av at Drøbak skal være et trygt og godt sted å vokse opp. Vi må ha flere kompetente, observante og handlekraftige voksne i barnehager og skoler. Skolehelsetjenesten og psykisk helsetjeneste er viktige ressurser, som kan bidra med kunnskapsformidling og veiledning til de som møter barna våre, enten om det er i skolesituasjon eller i fritidsaktivitetene. Slik kan vi komme videre i å forebygge mobbing, psykiske lidelser og omfattende rusproblemer blant våre barn. For vi vil at de barna som vokser opp i Frogn skal ha de beste forutsetningene for å lykkes i livet sitt, oppnå sine drømmer, våge å drømme, uavhengig av sosial status eller personlige forutsetninger.