Appell for Gammelbrygga

Lena Bratsberg, Foto: Lena Bratsberg

«Harstad burde i mye større grad selge seg som byen ved havet og med sentrums relativt unike beliggenhet helt nede på kaia. Men da må de selge det i en historisk kontekst, og ta vare på de få historiske elementene som er igjen,» sa vår 4.kandidat Lena Bratsberg i sin appell på Markeringa for Ottar Håløygs plass.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

«Jeg er innflytter. Kanskje det frarøver meg retten til å stå her og dra historiske linjer, men jeg gjør det likevel,» var innledningen i Lenas appell – og den er videre i sin helhet gjengitt under.

«For ett års tid siden fikk jeg en innføring i Harstads historie, fra fireåringen i baksetet. «Mamma, du veit han derr han derr Richard – ka heite han meir?» Jeg var usikker på hva hun tenkte på, men fikk litt mer informasjon: «Han som bygde Harstad, mamma» la hun til. Plutselig gikk det et lys opp for meg, jeg husket at barnehagen hadde vært på bytur tidligere i uken. «E det han Richard Kaarbø du tenke på» spør jeg. «Ja!! Ja!! Ja!! Mamma!» kom det entusiastisk fra baksetet. «Vesste du at han bygde båta og hus og gjorde sånn at Harstad blei en by?» spør hun videre, og faktum var at nei, det visste jeg egentlig ikke. I løpet av en biltur med en fireåring fikk jeg vite mer om Harstads historie enn jeg hadde gjort i løpet av halvannet år som innbygger.

Harstads historie er maritim! Harstad liker å omtale seg som havnebyen! Harstad ble bygd basert på båtfrakt og verftsindustri. Jeg blir glad av å se båter i dokken hos HSI, og jeg bli glad for å kunne se ut av stuevinduet og konstatere at Anna Rogde, hun ligger der nede i Harstadbotn.

Å se de historiske linjene er viktig. Å sørge for at mine barn og alle etterkommere etter det, kan få se, kjenne på og føle på ei historie, og ha mulighet til å se sjøen, sitte ved sjøen, om de kommer på besøk eller bor her, det er kjempeviktig.

Derfor støtter jeg initiativet fra Byen Harstads Venner om å prøve å bevare Gammelbrygga, og skape et møtested her på Ottar Håløygs plass. Harstad kommune burde i mye større grad selge seg som byen ved havet og med sentrums relativt unike beliggenhet helt nede på kaia, men da må de selge det i en historisk kontekst og ta vare på de få historiske elementan som er igjen.

Stien langs sjøen har blitt en udelt suksess som fint kan trekkes inn i denne sammenheng. Ved å legge Stien langs sjøen via en grønn, innholds- og utsiktsrik Ottar Håløygsplass kan man binde sammen Hamnneset og de viktige institusjonene i Havnegata med resten av byen. Jeg husker godt da jeg gikk forbi her i forbindelse med Festspillene i fjor, på vei til alle aktivitetene på Kulturhuskaia – og jeg tenkte: her er jeg bare på vei et sted, men så har jeg lyst til å bli værende, å sette meg ned her. Kjenne sjølukta, se på fritidsbåter i gjestehavna, skue det historiske, vakre og godt bevarte Havnebygget og ideelt sett legge Anna Rogde til her så absolutt alle som stikker innom Harstad sentrum kan få se henne.

La oss få til det som er målsetningen med Sentrumsplanen; la oss skape et levende og attraktivt sentrum, et sted der folk i alle aldre og stadier i livet har lyst til å være, la oss skape bolyst i Harstad og jeg siterer dokumentene som er lagt ut i forbindelse med planarbeidet: utnytte potensialet i sjøfronten, tilrettelegge rekreasjonsområder med fokus på bruk året rundt, og med alle mulighetene man nå har til å utvikle og fornye; også ta vare på det historiske som identitetsskapende.»

 

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**